Klimalov - humankapital og Moder Jord

Klimaforliket resultatorienterte ikke oljenæringen til to tredjedel kutt i CO2-utslippene fram til 2017 i forhold til 1990-nivå for de 20 selskapene som opererer på norsk sokkel. En Klimalov i 2012 må derfor sikre at selskaper innen olje- og gassnæringen som iverksetter tiltak for å nå to tredjedel kutt i CO2-utslippene fram til 2017 ved grønn teknologi eller ved å stenge ned virksomhet slik at målet nås og at olje- og gasselskapene ikke lenger blir lønns- og profittledende.

World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) klargjorde at problemet i all sin enkelthet handler om penger og investeringer for å holde to graders målet. I dag gir verdens regjeringer mer enn 400 milliarder dollar i året i subsidier til fossile brensler. Til sammenlikning ble fornybar energi støttet med 64 milliarder dollar i 2010. Det gjør prisen på energi fra kull, olje og gass billigere enn den grønne energien fra vind, vann og sol.

I dag bygges det rørledninger, kullkraftverk og oljeraffinerier som skal gi avkastninger over 50-60 år uten at dette investeringsperspektivet sees i samsvar med behovetto tredjedels kutt i CO2-utslippene fram til 2017 i forhold til 1990-nivå på norsk sokkel eller globalt.