Kjære biskop Øygard. Finnes det en sannhet?
GUDSTJENESTE: Jeg var til stede under regnbuemessa i Tromsø Domkirke fredag 15.11. Ikke fordi den var rettet mot meg eller at jeg deltok i Pride, men jeg deltok fordi jeg var nysgjerrig og undrende.
– Gudstjenesten virket hul, og minnet i grunn ikke om en gudstjeneste, bortsett fra i de ytre formene. En gjennomføring av nattverd, uten en gang å nevne synd, forsoning eller frelse, virket falsk, skriver innsenderen.
Men det var lite som overrasket meg. Jeg opplevde en gudstjeneste preget av spesialtilpasset liturgi og et selektivt utvalg av salmer og lesetekster var som ventet. Sterke innslag av feministisk teologi og frigjøringsteologi med konsekvent omtale av Gud som begge kjønn var heller ikke særlig sjokkerende. Jeg ble faktisk positivt overrasket over appellen til Skeiv Ungdom, som talte mot polarisering og fraværet av samtale og sosial omgang med meningsmotstandere.
Det som imidlertid skuffet meg, det var prekenen du holdt. Her var det en ypperlig mulighet til å forkynne evangeliet og formidle det sentrale i frelsen. Den gang ei.
Mitt etterlatte inntrykk er følgende:
