Kirkevalget som veldig sært valg
KIRKEDEMOKRATI: Det er en god del å gå på før passive medlemmer av Den norske kirke blir utslagsgivende i kirkevalget.
VALGDELTAKELSE: Påstanden om at økt oppslutning ved kirkevalget kan føre til at passive medlemmer i DNK blir utslagsgivende bør nyanseres, skriver Karl Øyvind Jordell.
Øystein Franck-Nielsen
Valgforsker Aardal sier til VL 15. juli at økt oppslutning ved kirkevalget kan være et problem, fordi «… passive medlemmer i DNK kan bli utslagsgivende». Dette bør nyanseres.
Formelt er det ca. 3 millioner medlemmer som har stemmerett. I årsrapporten for kirken for 2019 har man delt inn medlemsmassen (side 8, prosenttallene er føyet til i sitatet): «Ved hjelp av to spørsmål knyttet til tro og til hvor ofte man besøker kirken, ble respondentene kategorisert i tre grupper: De som bruker kirken aktivt (24 prosent), de som bruker kirken mer sjelden men ønsker å være medlem (54 prosent) og de som bruker kirken svært sjelden og har et distansert forhold til den (22 prosent).»
Dermed kan det med betydelig rimelighet (om enn med svak dåpsteologi) hevdes at de velgerne som ikke er passive og som man derfor trygt kan få oppslutning fra, utgjør i hvert fall 24 prosent av de tre millionene, altså ca. 750.000. Ved valget i 2019 stemte 386.000, ved tidligere valg noen flere. Det er altså en god del å gå på før de passive blir utslagsgivende.
Bestill abonnement her
KJØP