Karakterer, vekst og voksesmerter

Vi befinner oss midt i den tykkeste eksamensperioden. Vel, ikke jeg lenger. To år inn i arbeidslivet, handler desember endelig om advent, ikke skippertak. Men to år inn i arbeidslivet har også gitt meg en del tanker om denne perioden.

Jeg husker godt en av mine første eksamener. Jeg hadde lest sånn passe, og var smånervøs for å få en oppgave som kunne avdekke kunnskapshull. Følelsen etterpå var så som så - «jeg stryker nok ikke». Følelsen 14 dager senere var helt motsatt: A!

Tydeligvis var jeg for kritisk til mitt eget arbeid for dette var jo en «prestasjon som klart utmerker seg». Lykkerusen gikk derimot raskt over til forvirring. Etter en titt på normalfordelingen viste det seg at det ikke var noe utmerket i det hele tatt med min karakter. Jeg stod nemlig på toppen av podiet sammen med 11 andre - i en klasse på 22 studenter.