Kan kirken i det hele tatt dø?
GUDSTJENESTE: «Vil også kirka til slutt avgå en stille død?» spør Aud Irene Svartvasmo i Vårt Land. Nei, så sant Gud lever, kan ikke kirken dø. Ikke en gang vår sekulære tidsalder kan ta livet av den.
EN NØDVENDIGHET: Jeg er hellig overbevist og urokkelig i min tro på at hvert eneste menneske trenger både kirke, kristendom og gudstjenester i livene sine, skriver Arnfinn Eng.
Gorm Kallestad
Den resignasjonen over det sekulære menneskets manglende interesse for kirke og gudstjenestefeiring som Aud Irene Svartvasmo gir uttrykk for i sitt innlegg i VL 14. februar 2023 – på selve Valentinsdagen – kunne jeg ikke vært mer uenig i: «For dersom interessen mangler, og det heller ikke oppleves som at noe mangler i livet, er det vel som å selge sand i Sahara? På samme vis som ikke alle skal lese bibelen, som han sa, den nye biskop Bonden i Hamar, skal vel ikke alle gå i kirken heller. Jeg tenker nok slik», skriver hun mot slutten av innlegget sitt.
I innlegget sitt beskriver Svartvasmo gudstjenesten som kirkens pulsslag, og hun kunne ikke valgt en mer treffende metafor. Pulsslag handler om et hjerte som banker det livgivende blodet rundt i kroppen. I det øyeblikket hjertet slutter å slå, opphører livet, og kroppen dør.
Gudstjenesten blir kirkens pulsslag fordi Gud er til stede
Bestill abonnement her
KJØP
