«Kan det komme noe godt fra Nasaret?»
Jeg har én gang i livet skrevet en slags ”juleandakt”, der jeg forsøkte å gripe fatt i det allmenne i juleevangeliet – det som kan appellere både til troende, tvilere og ikke-troende. Vi snakker kanskje om en av vår kulturs grunnfortellinger?
("Karl Bertil Jonssons julafton" - Tage Danielsson/Per Åhlin)
Kan det komme noe godt fra Nasaret? Dette fordomsfulle spørsmålet gjaldt julens hovedperson da han som voksen mann hadde oppsøkt mer sentrale strøk. Men spørsmålet er også nært forbundet med barnet i krybben i den fattigslige Betlehems-stallen, som er det mer konkrete utgangspunktet for følgende betraktninger.
Jesus ble – som historisk person – aldri på noe tidspunkt i livet medlem av det gode selskap, selv om ettertiden har gitt ham en annen posisjon. Han er – i hvert fall formelt – hovedperson i den kirkelige høytiden vi nå går inn i. Det sniker seg likevel ofte inn en noe beklemmende følelse av at fødselsdagen ikke lenger er avhengig av fødselsdagsbarnet. Ja, kanskje går det an å si det så sterkt at feiringen gjør seg best uten. At høytidsmarkeringen først og fremst er av rituell art – og det kan vel være verd noen tanker…
