Kallet til tjeneste

PRESTEUTDANNING: Etter fire dager med prekenlære, prekenanalyse, liturgisk ledelse og sang, er jeg sikker. Det er ingen vei tilbake.

PRESTESNIPP: «Kunnskapen fra min sokneprest vil være ekstra kjær. Han har rustet meg til tjeneste med sin kompetanse og erfaring, og min prestegjerning vil for alltid være en del av hans arv», skriver Anita Reitan.
Publisert Sist oppdatert

«Du kommer inn, helt sikkert». Det var det siste jeg hørte fra min kjære sokneprest, der han svarte meg fra sykehuset. Og han skulle få helt rett. Jeg kom inn.

Det er ikke med enkelhet jeg nå skal ta fatt på en ny retning i livet. En retning som på mange måter er helt ukjent, samtidig som den har blitt velkjent. For etter å ha vandret åtte år på en ferdiglagt vei har jeg blitt fortrolig og trygg på at det er denne veien jeg skal gå. Jeg har stadig spurt meg selv hvor veien skal ende, når målet er nådd, men jeg har foreløpig ikke fått noe svar.

I mellomtiden har jeg vandret langs denne veien, møtt mennesker som har fått betydning, sanket erfaring og utviklet mitt åndelige jeg. Jeg har tilegnet meg kunnskap om kristendom, mangfold, etikk og filosofi og jeg har videreutviklet min relasjonelle kompetanse gjennom veiledning og sjelesorg.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS