Sigbjørn Sødal

Rektor ved NLA Høgskolen

Kronikken sto først på trykk hos Khrono

Noen studenter og ansatte har de siste dagene vært i flere medier med sterke beskyldninger mot NLAs ledelse. Studenter føler seg diskriminert, beslutninger fattes i randsonen av det legale, ansatte opplever en fryktkultur, og høyskolen har en studentprest med meninger som noen reagerer mot.

Som rektor har jeg vært tydelig på at jeg ønsker å høre ulike syn og vise respekt for forskjeller, og snakke lavmælt om vanskelige spørsmål som handler om dypt personlige forhold. Jeg ønsker verken å drive personalpolitikk eller polemisere mot noen i media. Når enkelte nå har valgt en offensiv mediestrategi, må jeg likevel svare offentlig for å belyse realiteter som ofte tilsløres av skjeve framstillinger i et til dels polarisert samtaleklima.

Én setning i NLAs verdidokument

Reaksjonene er på forskjellige måter knyttet til én setning i NLAs verdidokument: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i, forstått som bærende norm i samlivsetikken.» Dette er sakens kjerne.

Noen opplever denne formuleringen diskriminerende, og at diskrimineringen forsterkes ved ansettelsen av en studentprest som støtter en slik grunnholdning til samliv, og som tidligere har uttalt seg spissere om homofili enn det NLA gjør. Setningen i verdidokumentet skal krenke forskningsfriheten, de ansattes arbeidsmiljø, skape frykt og ødelegge studentenes læringsmiljø, medbestemmelse og grunnleggende menneskerettigheter, hevdes det.

LES OGSÅ: To ansatte ved NLA: Til tider føler vi på en fryktkultur

Forståelig at noen ble skuffet

NLA eies av sju kristne organisasjoner og ledes på lovregulert vis av et styre med ansatte-, student- og eierrepresentanter. Særlig viktige saker som et verdidokument, forberedes bredt i organisasjonen. Mange stemmer kommer da fram. Verdidokumentet ble revidert før jeg tiltrådte, men det er kjent at det var flere og til dels motstridende innspill til dokumentet som til sist ble enstemmig vedtatt i styret. Det er forståelig at noen ble skuffet over dette, men det er verken dokumentert avvik på vanlige prosedyrer for studenters og ansattes medvirkning i saken, eller i styrebehandlingen av den. Likevel går enkelte til omkamp etter få måneder. Slike omkamper fører sjelden fram i prinsippvedtak som et verdidokument, og vil heller ikke gjøre det her.

Den av NLAs tre studentprester som det strides om, tiltrådte samme dag som jeg (1.8.20), og er engasjert i 30 prosent stilling for ett år. Andakts- og samtaletilbudet som den omtalte studentpresten arbeider med, er frivillig. De som opplever ansettelsen som diskriminerende, trenger ikke ta kontakt med ham.

Ville vært en diskriminerende oppsigelse

Verken studenter eller ansatte har dokumentert at han har opptrådt diskriminerende som studentprest, men en student håper likevel at «ledelsen vil gjøre noe med ansettelsen», det vil si fjerne ham. Men er det ikke diskriminerende å fjerne en person på grunn av meningene hans, uten dokumentasjon på at han har misbrukt stillingen sin?

Diskriminering handler om faktisk utført, usaklig eller urimelig forskjellsbehandling, og det ville en slik oppsigelse være. Studentenes argumentasjon dreier seg om en følelse av diskriminering fra en de knapt har møtt eller snakket med. Presten har juridiske rettigheter som NLA Høgskolen er forpliktet på og vil overholde.

Et par ansatte har tatt saken i egne hender og tilbyr nå et privat, konkurrerende samtaletilbud, men hevder at det ikke er «politisk motivert» eller rettet mot presten «som person» (Vårt Land 22.09). Samtidig hevder de samme ansatte at de «føler på» en fryktkultur.

Frie til å forske på det de vil

Er det ikke minst like god grunn til å frykte at studenter som ikke deler opplevelsen til de som nå protesterer, verken våger å stå frem eller ta på seg verv for å unngå samme type beskyldninger som NLA-ledelsen og studentpresten blir utsatt for?

Enkelte ansatte har uttrykt bekymring for forskningsfriheten ved NLA. Realiteten er at forskerne ved NLA er frie til å forske på det de vil innenfor sitt ansettelses- og kompetanseområde, og til fritt å legge fram forskningsresultatene på en saklig måte. Ingen har dokumentert konkrete eksempler på at forskningsfriheten er krenket. Noen fortsetter like fullt å insinuere dette på generell basis.

Arbeidsmiljø og læringsmiljø blir ikke godt av mediekonflikter, det er sikkert jeg og kritikerne enige om. Vi er også enige om at «likeverd må være en grunnleggende kjøreregel i vår utdanningspraksis», som to ansatte sier det i Khrono. Ulike syn i etiske spørsmål er ikke til hinder for dette.

Alle er velkomne

Jeg understreker stadig at alle er velkomne som studenter ved NLA, uavhengig av hva de mener om NLAs verdigrunnlag. Jeg vil også lytte til alle, og ønsker å vise respekt for alle. Samtidig ligger det nylig reviderte verdidokumentet fast, og presten vil verken bli oppsagt eller fratatt arbeidsoppgavene sine. NLA driver ikke i noen juridisk gråsone med brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

LES MER: …

Vårt Land mener: Brenne kan være egnet som studentprest

NLA-lærere tar grep: Tilbyr samtaler med skeive studenter

Studentrådet ved NLA er provosert av rektors uttalelser