Tone Smith

Doktor i økologisk økonomi og en av initiativtakerne bak Opprop for systemendring

Et opprop undertegnet av 75 samfunnsaktører og kulturpersonligheter ble publisert i flere store norske aviser 25. juni. Oppropet hevder at vi trenger et nytt økonomisk system for å få bukt med de omfattende miljøproblemene og sosiale problemene vi står overfor i dagens verden.

Videre oppfordrer oppropet til bred idémyldring om hvordan dette skal kunne skje og krever at temaet må stå øverst på dagsorden fram mot neste stortingsvalg.

Overlegen modell?

Kristin Clemet kommenterte oppropet i Aftenposten 19. juli. Hun mener at markedsøkonomien er en totalt overlegen økonomisk modell og at vi slett ikke trenger å bytte ut dette systemet, som har ført til både vekst og velstand. Det Clemet ikke ser ut til å ta inn over seg er dimensjonene ved de problemene verden står overfor, og at det er nettopp denne samme veksten og velstanden som har ført oss dit og som nå gjør at vi er i ferd med å undergrave vårt eget eksistensgrunnlag.

Vår velstand skyldes 200 år med tilgang på store mengder billig fossil energi, hvis forbrenning har ført til klimaendringer. Nå skal vi for første gang i historien forlate en energikilde med en helt unik energitetthet.

Dersom vi skal opprettholde det samme energiforbruket ved hjelp av fornybare kilder vil vi måtte legge ytterligere press på et allerede sterkt forringet naturmiljø. Samtidig vet vi at verdens velstand er veldig ulikt fordelt i den vestlige verdens favør. Dette er ikke tilfeldig, men et strukturelt trekk ved dagens økonomiske modell.

• LES OGSÅ: Veslemøy Østrem: «Det er tid for årsoppgjøret. Men hva gjør vi når verdens årsregnskap går i minus?»

Uendelig vekst er umulig

Oppropet dreier seg altså om noe langt mer omfattende enn noen problemer som kan avhjelpes med en økning av klimaavgifter, slik Clemet foreslår. Vi snakker om noe som ingen politiske partier riktig tør stikke fingrene borti - nemlig vekstparadigmet og dets konsekvenser.

Dagens økonomiske system er et kapitalakkumulerende system. Drivkraften er å få igjen mer for ens investeringer enn de pengene man har investert. Det er dette som er vekstdriveren i økonomien.

Samtidig er økonomisk vekst unektelig forbundet med vekst i miljøbelastning, på tross at det motsatte har vært hevdet i flere tiår nå. Men tallenes tale er klare, og det er termodynamikkens lover også: Produksjon krever energi og råvarer og gir avfallsstoffer.

Vi må slutte å tro at vi kan få økt velstand ved bare å jobbe «smartere» og øke vår arbeidsproduktivitet. Økt produktivitet er først og fremst en konsekvens av at vi erstatter arbeidskraft med andre energikilder enn menneskelig arbeidskraft. Dermed øker også miljøbelastningene.

Ikke tvihold på systemet

Videre er en kapitalistisk økonomi avhenging av vekst for ikke å kollapse og føre til nedgangstider og arbeidsledighet med påfølgende sosial uro. Systemet egner seg altså ikke til å løse de utfordringene vi står overfor. Det er nettopp derfor vi trenger idémyldring og demokratisk utvikling av alternativer.

Å tviholde på at vi kun har to modeller å velge mellom - enten en sentralstyrt planøkonomi eller en desentralisert markedsøkonomi - er ikke det vi trenger nå.

Vi bør lære av de utallige kombinasjoner av plan- og markedsøkonomi som har eksistert gjennom historien, av ulike typer markeder, ulike former for eierskap og organisering, samt av systemer som har feilet. Men vi må også tenke nytt. Det finnes mange alternativer, men vi må se å komme i gang med å diskutere dem.

LES MER:

Ropstad hyllet næringslivet: – Norge trenger flere kapitalister

Hva synes egentlig Rødt-delegatene om kommunisme og revolusjon?

Lea (16) frykter dagens klimapolitikk ikke ivaretar barns rettigheter