Jesu oppstandelse og kognitiv dissonans
Det må betraktes som et udiskutabelt faktum at troen på Jesu legemlige oppstandelse oppstod ganske kort tid etter at Jesus ble korsfestet langfredag. Det store spørsmål er hvordan denne troen skal forklares. Er teorien om kognitiv dissonans holdbar?
En stor del av befolkningen synes å bruke påskedagene til å lese krim for på den måten å få noe spenning inn i livet. For min del gir historien om det som skjedde i Jerusalem den påsken Jesus ble henrettet og, etter hva den kristne menighet har bekjent like siden denne påsken, reist opp fra de døde. Absolutt intet tyder på at interessen for disse hendelsene kommer til å avta. Bare siden 1975 skal det være skrevet over 3400 fagartikler og bøker på engelsk, tysk og fransk om Jesu oppstandelse. Det finnes vel knapt noen kriminalgåte som kan måle seg med den interesse som har vært rettet mot Jesu død og oppstandelse, og hvordan troen på oppstandelsen oppstod.
Det synes mer og mer klart for meg at det store og grunnleggende spørsmål når det gjelder kristen tro er om Jesus faktisk stod opp fra de døde eller ikke. En verden hvor oppstandelsen har skjedd er en helt annen verden enn en verden hvor den ikke har skjedd. Dersom Jesu legemlige oppstandelse er en historisk hendelse, da er i grunnen alle andre problemer knyttet til Bibelen eller den kristne tro mindre viktige eller sentrale.
Det som for alltid må bli stående som et ubestridelig faktum er troen på Jesu legemlige oppstandelse oppstod svært tidlig etter Jesu død. Alle de eldste kildene vi har tilgjengelige i dag om de første troende indikerer at den tomme grav og den oppstandnes åpenbaringer av seg selv for disiplene var helt sentral i deres tro. Det store spørsmål som jeg mener ethvert tenkende menneske bør overveie nøye er hvordan denne troen kan ha oppstått. Med andre ord står vi overfor et fenomen som må ha en eller annen forklaring.
