Israelsmisjonens redsel for egen historie
ANTISEMITTISME: At angrep er ikke alltid det smarteste forsvaret er en læresetning generalsekretær Vegard Soltveit i Den Norske Israelmisjon ikke har forstått.
Synagogen til Det mosaiske trossamfund i Bergstien ved St. Hanshaugen i Oslo
Audun Braastad
Jeg vet ikke om det er representativt for Israelmisjonen, men muligens er det slik, ettersom Soltveit i gårsdagens avis i en artikkel om min nye bok «Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet», brukte hardt skyts mot meg som person, i stedet for å forholde seg til det min bok handler om. Jeg «slår inn åpne dører», jeg «hviler meg på jobben andre har gjort» og jeg «bommer grovt» i det jeg skriver om organisasjonen i dag.
I tillegg hevder generalsekretæren at mitt syn er «en form for vestlig imperialisme» fordi jeg «fjerner Det nye testamentet helt fra sin jødiske kontekst». Vel, det er ikke jeg som driver misjonsvirksomhet i Israel!
Det besynderlige er at generalsekretæren kommenterer så mye på noe jeg faktisk ikke har skrevet om. Mitt tema, og jeg håper mange vil lese om det i min bok, er at Israelmisjonen på 1930-tallet da jøder ble angrepet i Tyskland, selv tok i bruk både skriftlig og muntlig grov antisemittisk retorikk overfor jøder.
Bestill abonnement her
KJØP
