'Islam' - et arabisk fremmedord

'Islam' er, selvsagt, et arabisk fremmedord. Men hvorfor bruke utenlandske fremmedord, når vi har gode norske ord? Ved å bruke det arabiske ordet for denne religionen underspiller vi denne religionens fremste bud. 'Islam' er for nordmenn flest bare en ordlyd uten mening.

Valgets kval
Det er religionens selvvalgte og gjennom historien systematisk bekreftede navn som forteller om dens selve ene kjerne, selve fundamentet. For de kristne, ble det 'den salvede' (etter en stund, noen steder i hvert fall, ha vært 'den helende'); for de muslimske, 'underkastelsen.' En muslim er, slik sett, en som 'gir opp,' 'overgir seg,' 'kapitulerer,' 'underkaster seg' (fra roten aslama.)

Valgets fokus
Her ser vi allerede en påfallende forskjell på kristne og muslimer. De kristne har fokus på den salvede, altså Jesus Den Salvede; muslimer på underkastelse. Ja, faktisk er islam den eneste religion hvis navn ikke stammer fra en person eller en etnisitet, men fra dens grunnleggende idé. Som altså er underkastelse. Man skal kaste seg under. Det er dette som i islam, eller, på godt norsk, Underkastelsen, som kommer først - og forut alt annet.