Stian Slotterøy Johnsen

Generalsekretær i Frivillighet Norge

Norge er et frivillighetsland. Over 60 prosent av befolkningen­ gjør frivillig arbeid årlig – noe som gjør Norge til verdensmester i frivillighet. Dessverre er det færre innvandrere enn norskfødte som er frivillige. Det viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Frivillighet Norge mener frivilligheten er en viktig arena for inkludering, men savner et bredere perspektiv fra regjeringen.

Mange timers arbeid

Frivillighet skaper fellesskap. Det finnes ikke en bedre måte å bli kjent enn å bli slitne sammen, etter å ha jobbet sammen for en aktivitet eller sak som vi bryr oss om. Med det frivillige engasjementet løser vi små og store utfordringer sammen og bygger og utvikler samfunnet vårt der vi bor og i landet som helhet. Når frivillig­heten er en så stor del av hverdagen til så mange er det åpenbart at bred deltakelse her er med å skape rom for bred deltakelse i samfunnet forøvrig.

Rapporten viser at de innvandrerne som er aktive i frivilligheten legger ned flere timer i frivillig arbeid enn norskfødte. På samme måte som blant norskfødte er idrettsorganisasjoner det mest vanlige stedet å være frivillig blant innvandrere. Minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner er også en viktig del av frivillig sektor. De har kompetanse og nettverk som gjør dem til viktige samarbeidspartnere for myndigheter og andre frivillige organisasjoner.

LES OGSÅ: Snart slutt på øremerket statsstøtte til frivilligsentraler: – Jeg ser mørkt på dette

Frivillig arbeid er tillitskapende

Frivillig arbeid øker tilliten til menneskene rundt oss, og ­rapporten viser at innvandrere som er frivillige i én eller flere organisasjoner er mer tillitsfulle enn de som ikke er frivillige. De som er frivillige deltar også i større grad ved valg. Ved høstens lokal­valg stemte 65 prosent av befolkningen, blant innvandrere er tallet lavere. ­Demokratiet vårt er avhengig av at folk deltar aktivt.

Regjeringen har lagt frem et forslag til en integreringslov. I sitt forslag til formålsparagraf slår de fast at målet er tidlig integrering og økonomisk selvstendighet, gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv samt formelle kvalifikasjoner og en ­varig tilknytning til arbeidslivet. Frivillighet Norge mener paragrafen mangler et vesentlig perspektiv. Målet bør være at alle borgere i Norge ikke bare har kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv, men er aktive deltakere. Derfor har vi foreslått at dette kommer med i formålsparagrafen.

Innvandrere opplever barrierer

Det er viktig at vi som allerede er aktive i frivilligheten er bevisste på hvilket rom vi skaper for at enda flere skal kunne bli med. Mange innvandrere opplever barrierer for deltakelse i frivilligheten, vanligst er språk. Vi må legge til rette for deltakelse på tross av og på tvers av forskjeller og erkjenne at det er naturlig og bra om vi også endrer oss på veien. Det å inkludere handler også om å skape nye fellesskap med rom for mer enn vi var fra før.

Å legge til rette for et bredt, mangfoldig og aktivt organisasjonsliv med god grobunn for frivilligheten er blant de viktigste tingene vi kan gjøre for at samfunnet vårt skal utvikle seg med mer tillit til hverandre og gode og trygge fellesskap. Vi utfordrer regjeringen til å ha som mål at integrering skal føre til aktiv deltakelse i hele samfunnslivet.

 

LES MER OM FRIVILLIGHET:

• Hjelpekilden uten støtte fra nyttår

• Avviser at regjeringen kutter: – Frivillig.no kan søke ensomhetspenger i stedet

• Frivillighet Norge: «Frivillig.no er mer enn et tiltak mot ensomhet»

• Ap forundret over KrF-aksept for frivillig-kutt: – Dette er et smålig og uklokt kutt