«Ikke en avslutning på arbeidet, men et nytt og viktig skritt på veien»

DEN NORSKE KIRKE: Er det én ting vi ikke kan risikere, er det å havne i en situasjon der noen føler at de blir avkrevd tilgivelse. Når urett skal gjøres rett, kan vi ikke følge en ferdig oppskrift.

INNFLYTELSE: I 2006-2010, da jeg var leder i Åpen kirkegruppe, banket vi på kirkedørene for å fortelle historiene våre og vi var avhengig av å bli lyttet til. I dag er det flere av oss som har blitt folkevalgte i kirken og vi har fått definisjonsmakten selv, skriver Gard Sandaker-Nielsen som svar på innlegg fra Elisabeth Meling og Jonas Yassin Iversen.
Publisert Sist oppdatert

Takk til Elisabeth Meling og Jonas Yassin Iversen i Skeivt kristent nettverk for en viktig påminnelse i Vårt Land 24. juni. De løfter fram nødvendigheten av å involvere skeive selv i arbeidet fram mot et oppgjør med behandlingen av LHBT+ i Den norske kirke.

Åpen folkekirke var avgjørende da likekjønnede par i 2017 fikk muligheten til å gifte seg i kirken sin. Det er opprettet et kirkelig LHBT-utvalg hvor personer med LHBT-identitet er i flertall og innehar ledervervet, det er gjennomført en undersøkelse for å kartlegge arbeidsmiljø og holdninger til LHBT+, og kirken er godt i gang med sin kompetanseheving om kjønn og seksualitet. Åpen folkekirke har bidratt til at det i bispedømmeråd og i Kirkemøtet er mange flere med LHBT-identitet enn tidligere. Det gjelder også for listene vi går til valg på i årets kirkevalg. Vi lover å fortsette å løfte fram viktigheten av dette arbeidet.

Biskopene skal få svare for seg selv, men jeg vil si at LHBT+ aldri har blitt lyttet mer til og aldri har flere av oss sittet rundt bordene der beslutningene blir tatt. I 2006-2010, da jeg var leder i Åpen kirkegruppe, banket vi på kirkedørene for å fortelle historiene våre og vi var avhengig av å bli lyttet til. I dag er det flere av oss som har blitt folkevalgte i kirken og vi har fått definisjonsmakten selv.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP