Idar Kjølsvik: Mistillit øker dødeligheten på USAs østkyst

Viruset viser oss en amerikansk koloss som står på leirføtter. Samfunnet er uten indre tillit og samhold. Urettferdigheten og ulikheten er blitt så stor at ingenting holder det sammen lenger.

Staten New Jersey på USAs østkyst har blitt hardt rammet av koronaviruset. Mer enn 116.000 er bekreftet smittet og nærmere 7000 mennesker har mistet livet. Bildet viser en nyåpnet teststasjon på en parkeringsplass i Atlantic City, NJ, som skal teste mennesker for viruset.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Idar Kjølsvik

Professor, Princeton/Levanger

New Jersey i USA var nettopp heimen vår, men pandemien tvang oss til å reise til Norge altfor tidlig. Fokuset forblir likevel de flotte, flinke og vennlige menneskene vi er så glade i, og vi er bekymret for dem.

Delstaten New Jersey er nabo til Pennsylvania, Delaware og New York og har rundt åtte millioner innbyggere – et tall midt mellom Sverige og Norges innbyggertall. Klimaet er godt og staten er velstående med en høyt utdannet befolkning, særlig kjent for det private forskningsuniversitetet i Princeton og det statlige breddeuniversitetet Rutgers.

Hagestaten

New Jersey tjener mye penger og har en bortimot «perfekt» beliggenhet. Likevel har staten ingen særlig sterk identitet og er egentlig ikke kjent for noe spesielt, hverken i USA eller utenfor. Driver du med farmasøytisk industri, har du kanskje hørt om Johnson & Johnson, og er du bevandret i forskningen, har du hørt om Princeton og Rutgers. Men ellers er det lite. New Jersey kaller seg selv «hagestaten», det er nokså treffende. Den er full av folk med tilhørighet i New York og Philadelphia, men som vil ha litt mer plass for hus, hage og familie enn det storbyene tillater.

Covid-19 forandret plutselig alt. Viruset spredte seg fra Manhattan som en langsom flodbølge fra nord til sør i New Jersey og gjør det fremdeles. Selv flyktet vi til Norge dagen før flyplassene stengte, men tankene våre er hos menigheten vår, universitetet, og hos barnas venner som de ble utrøstelig skilt fra.

LES OGSÅ: Thor Steinhovden: «Demonstrasjonene mot tiltakene i USA handler om mye mer enn korona»

Svært høy dødelighet

Det som bekymrer oss aller mest er det ekstremt høye antallet infeksjoner og dødsfall i staten. Epidemien er trolig fortsatt bare i oppstartsfasen, likevel har snart sju tusen mennesker mistet livet. New Jersey var først i USA til å stenge ned, likevel fortsetter infeksjonskurvene å gå oppover. I Norge er vi nesten like mange innbyggere, men har 35 ganger færre dødsfall. Selv «verstingen» Sverige med sin åpenhetspolitikk har kun en fjerdedel så mange dødsfall som et New Jersey med streng «lockdown»-politikk.

Hvorfor er det slik? Det er i alle fall ikke på grunn av pengene. Innbyggerne i New Jersey er atskillig mer velstående enn oss i Norge. Gjennomsnittsinntekten var i fjor på USD 80.088- altså nærmere en million kroner. Samfunnet prioriterer også helse sterkere enn vi gjør, og bruker en større andel av de allerede store midlene på helse. Ikke er det religion, grad av konservatisme eller åpenhet og slikt som er forskjellen heller, New Jersey er som Norge et liberalt samfunn, preget av protestantisk kristendom. Samfunnsstrukturen på denne østkyststaten er ikke ulik vår egen, dette er en moderne, vestlig stat ved Nord-Atlanteren.

Urettferdighet og mistillit kan være deler av årsaken

Hvorfor er da dødeligheten i New Jersey 35 ganger større enn i Norge? Noe må ha gått riv ruskende galt? Noe må vi kunne lære av dette?

Svaret, mener jeg, ligger i samfunnsoppbygging og politikk. En påfallende forskjell fra Norge er at inntektsforskjellene mellom ulike grupper i New Jersey er meget store. Store grupper av befolkningen er meget velhavende med årsinntekter i 100-millionersklassen, samtidig har hundretusenvis ikke nok mat. Rasismen er opphevet på papiret, men lever i beste velgående i praksis. Afroamerikanere har mye høyere dødelighet enn hvite. På enkelte skoler får tre av fire elever samtlige måltider fra skolen. Og i helger og ferier sender skolen mat hjem til barna. Familier bor i leiligheter uten kjøkken. Matstellet sier mye om urettferdigheten i samfunnet, slik også dødeligheten i pandemien gjør det.

En annen stor årsak til dødeligheten kan ligge i at innbyggerne jevnt over ikke stoler på hverandre. Tilliten er stor innad i familiene, innad i menighetene og de innerste sosiale kretsene. Men utad er tilliten liten. Både overfor andre grupper i samfunnet og særlig overfor politiske ledere og samfunnseliten. Det som kommer fra Washington D.C. og den føderale ledelsen oppleves av mange som det aller verste. Washington krangler med seg selv, får gjort lite, er altfor ofte kontraproduktiv og ødelegger mer enn det gavner.

Tillit reduserer dødeligheten

Fasiten på spørsmålene Covid-19 reiser har vi ennå ikke. Men min erfaring er likevel at viruset viser oss en amerikansk koloss som står på leirføtter – eller et hus på sandgrunn, om du vil. Samfunnet er uten indre tillit og samhold. Urettferdigheten og ulikheten er blitt så stor at ingenting holder det sammen lenger. Når så stormen kommer, står det hele i fare for å rase sammen. Politikernes manglende strategi og manglende kontroll forsterker den manglende tilliten og gjør den verre. At presidenten gir befolkningen dødelige helseråd er faktisk mindre farlig enn at den indre tilliten i samfunnet ødelegges.

Verden forandres i disse tider. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med beskjedne tall i Norge. Både vi i Europa og på andre kontinenter må lære av det som skjer rundt oss akkurat nå. Dette er ikke over. Men så langt holder jeg en knapp på at økonomisk og politisk rettferdighet skaper tillit og samhold i samfunnet – og beskytter mot Covid-19 og reduserer dødeligheten i befolkningen.

LES MER: