Hvorfor jeg takket ja som programleder VISJON

Mange har spurt meg om hvorfor jeg gjør noe så kontroversielt som å si ja til å være programleder hos VISJON-TV, som jo er en TV kanal som er basert på frivillighet og ikke mottar statsstøtte, men når flere hundre tusen gjennom Riks-TV og WEB-TV sendinger.

Deres seergruppe er en av landets kristne minoriteter, med særlig interesse for bibelundervisning og rapporter fra bedehusmiljøer, en gruppe i Norge som ofte erfarer at de slett ikke er populære i de brede lag av samfunnet. Jeg mener derimot at i en pluralistisk demokrati har også denne typen minoriteter sin soleklare rett til eksistens og bli møtt med respekt. Her i Norge sier vi jo nettopp at vi støtter ulike minoriteter og deres rett til livsutfoldelse og forskjellighet. Toleranse betyr ikke at alle må bli enige tilslutt. Prinsippet innebærer derimot at man fostrer samfunn som tolererer forskjellighet, at det skal være rom for mange grupper som individuelt kan dyrke sine interesser. Vi trenger å høyne respekten for forskjellighet her til lands, altfor ofte ligger det for sterke føringer om at alle MÅ bli enige tilslutt. Faren ved en slik konsensusorientert likhets-tenkning er at samfunnet lett kan utvikle seg til et likhetstyranni. Det er vi ikke tjent med.

Det jeg har takket ja til, er å være programleder i en serie som vil bringe et helt nytt samfunnsaktuelt perspektiv inn i VISJON, i samtale med kjente forfattere, forskere og sexologer. (fredager 19:30, søndag 19:30 og kan sees på WEB-TV)
Det er godt mulig at seerne i kanalen ikke vil like endel av det jeg fremmer i programmene, vi får se. Jeg går jo ofte til NRK, TV2 og en rekke andre kanaler der jeg ikke nødvendigvis er enig med alt som sendes, på samme måte står jeg ikke inne for alt VISJON gjør.

Nettopp denne retten til forskjellighet og bli møtt med respekt selv om vi har forskjellige meninger, er noe av det jeg kjemper for.

Jeg mener Norge er for ensporet opptatt av likhet og å ha like meninger, dette hemmer kreativitet, initiativ og flerfoldighet. Målet må ikke være at vi alle skal bli like tilslutt, det høres jo ut som rene tyranniet.

Nettopp troen på forskjellighet, – at vi alle ikke nødvendigvis trenger å bli enige tilslutt, men at endepunktet kan være at vi er forskjellige og HAR forskjellige verdier skaper et flott pluralistisk samfunn der det ikke bare er plass til de "politisk-korrekte" elitene som de politiske elitene har bestemt at skal ha status som "minoriteter vi må hjelpe og aldri kritisere". Jeg sikter til grupper som utlendinger, samer, kvinner (som meg), – som vi alle nærmest er programforpliktet til å ukritisk støtte samme hva som måtte komme fra disse leirene. Altfor ofte når man uttaler seg kritisk til enkelte sider ved islamsk kultur, for eksempel, så hyles det opp om intoleranse og rasisme omtrent før man får snakket setningen ut, som om muslimer er hevet over kritikk bare fordi de er en "populær minoritet". Kritiserer man kvinner, får man straks høre at man er kvinneundertrykkende og diskriminerende.

Derfor gleder jeg meg over dette TV programmet som går over 5 fredager og sendes på både Web-TV fra Visjons nettsider og legges på Youtube, slik at alle som vil kan få dem med seg.

I første program snakker jeg med leder og priorinne ved Lunden Kloster i Oslo, Anne-Lise Strøm. Temaet er åndelighet, gudstro, materialisme og farene ved et liv der vi fokuserer for mye på de ytre verdiene og ikke på de indre verdiene.

Deretter kommer et program om utenrikspolitisk kommentator og forsker Asle Toje, som også er forskningsdirektør ved Nobelinstituttet. Vi snakker om motstanden mot multikulturalisme og hva som har gått galt i Europa. Han er nylig ute med ny bok: "Rødt, hvitt og blått" der han kritiserer multikulturalismen og mener at det er avgjørende at vi fastholder vår egen kulturelle identitet i møte med globaliseringen.

Neste program handler om sex og samliv, der jeg samtaler med sexolog og psykolog Kristin Spitznogle, forfatter og fast spaltist i VG. Vi har en meget spenstig og kreativ samtale, som berører hva som skjer når parforholdene blir så vanskelige og skilsmissene så mange at det er på tide å snakke om behovet for trofasthet igjen, og dette å dyrke parforholdets gleder. Vi snakker om sex og hva som skal til for å styrke parforholdet.