Hvordan er en humanist?

Jeg spør fordi hjemmesida og manifestet til HEF viser et redusert humanismebegrep. Humanisme som kvalitetsbegrep på ekte nestekjærlighet er redusert et minste felles multiplum. Det hevdes at «Humanismen er ikke annet enn det vi kan bli enige om at den er.» Videre: «Det vil garantert være mennesker som kaller seg humanister og samtidig er uenige i et eller flere av manifestets formuleringer».

Dette er en humanisme med liten verdi. Den klarer ikke å ivareta alminnelig høflighet; mobbere kan nå titulere seg som humanister. Begrepet humanisme har blitt noe anna enn den som brukes i skole og Grunnlov. Det ser ut som det eneste krav som stilles for å kalle seg humanist er betalt medlemskap. Er det ikke mere som skal til? Hvis det stilles andre human-etiske krav; hva går de ut på? Og hvordan håndheves de?

Hvis humanister gjør det HEF hevder: setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, ukrenkelighet og iboende verdighet, hvorfor aksepterer da HEF at flere tillitsvalgte, konfirmantlærere og ansatte gjør det motsatte? Så langt jeg har sett og erfart gjennom et langt liv tar ikke HEF affære når disse krenker andres menneskeverd. HEF’s organisasjonssekretær glatta engang over det hele med at noen er sånn, mens andre ønsker en linje av dialog og forståelse. Mobbere fikk dermed tillatelse til å fortsette mobbinga år etter år uten å miste sin posisjon i HEF.