Hvilken boks er vi i da, Bjørn Stærk?

Jeg er takknemlig for å høre til i en kirke som favner bredt. Noen ganger er det bare slitsomt og frustrerende, men jeg tror det gir den sunneste og mest virkelighetsnære teologien.

Publisert Sist oppdatert

Vi er mange som har lest blogger Bjørn Stærks innlegg på Aftenposten.no i romjula. Flere av mine ikke-religiøse venner har uoppfordret begynt å snakke om det, og sagt at de har fått et mer nyansert og positivt syn på konservative kristne. Andre har markert rykende uenighet, og hevder at deres erfaring ikke er at konservative kristne er en minoritet i kirken, men tvert om en pregende maktfaktor.

Jeg er glad for Stærks innlegg i den grad det skaper diskusjoner til å bli klokere av, utvider bildet av konservative kristne og utfordrer oss alle på hva det innebærer å leve sammen i et mangfoldig fellesskap. Og det kan tydeligvis ikke understrekes for mange ganger at mange av de mest betente og kontroversielle temaene som diskuteres i og imot kirken, for mange bunner i hele bibelsynet mer enn i stillingstaken i enkeltsaker. På alle sider.

Men jeg vil utfordre Stærk på to ting: I et innlegg som er ute etter å skape større forståelse og nyansering rundt en gruppe kristne, opplever jeg samtidig at han bygger opp under enkle stereotypier og bokser: "De konservative" og "de liberale". Jeg kjenner meg ikke helt igjen i noen av de to posisjonene, og jeg vet mange har det som meg.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP