Hvem vil la stemmen sin høre?

TJENESTEDELING: Misjonssambandets organisasjonskultur snakker et tydelig språk: «Kvinner skal ikke». Det satte spor i meg som ung jente i NLM. Nå er jeg voksen og vil oppfordre til å la stemmen sin høre.

OPPFORDRER TIL SAMTALE: «I hvilken grad setter ord om tjenestedeling fortsatt spor i mennesker i NLM?», spør tidligere NLM-medlem Torbjørg Torp.
Torbjørg Torp, universitetslektor i samfunnsfag, MF vitenskapelig høyskole
Publisert Sist oppdatert

Nylig presenterte Vårt Land nyheten om at Ole Martin Rudstaden trolig trekker seg som pastor i Misjonssalen, grunnet Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) syn på kvinnelig ledere, det såkalte tjenestedelingsprinsippet. Jeg vil reise noen spørsmål til samtale – i og utenfor NLM – om hva rekkevidden av tjenestedeling er, hvordan prinsippet praktiseres og i hvilken grad tjenestedeling er et levende eller taust tema – og om det kan være begge deler?

Jeg kunne latt være å reise spørsmål til saken, særlig siden jeg ikke lenger går i en NLM-forsamling. Men nå er det slik at utydelighet rundt tjenestedeling er en av flere ting som ble problematisk for meg i NLM. Når jeg tar til orde, er det fordi jeg vil hevde at en organisasjons lover og regelverk, teologi, ideologi, styringsformer og organisasjonskultur snakker et tydelig språk; det roper ganske høyt: «Kvinner skal ikke». Min erfaring er at slikt setter spor i mennesker. Det satte spor i meg, som ung jente i NLM.

Snakket med NLM-kvinner

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

misjonssambandet meninger likestilling verdidebatt pastor