Hva slags tros- og livssynspolitikk skal vedtas denne våren?
I de kommende ukene skal de politiske partiene vedta sine programmer før valgkampen starter for alvor. Vi har tatt en kikk på de viktigste temaene innen tros- og livssynspolitikk i de ulike programutkastene.
LIVSSYNSPOLITIKK: Det er fortsatt bred politisk enighet om at det livssynsåpne samfunn er det overordnede målet for tros- og livssynspolitikken i Norge, skriver Birte Nordahl, generalsekretær i STL.
Erlend Berge
Siden Stålsett-utvalget NOU fra 2013 har det vært bred politisk enighet om at vi ønsker et livsynsåpent samfunn. Men et trygt og inkluderende samfunn som favner både majoritet og minoriteter, uansett hva man tror eller ikke tror, kommer ikke av seg selv. Det må villes og kjempes frem, og er helt avhengig av politisk vilje og handling.
Når vi leser partienes programutkast, ser vi at Venstre «vil ha et livssynsåpent samfunn», Senterpartiet skal «arbeide for» det, MDG vil «sikre», KrF vil «legge til rette for». Ap har et eget kapittel som heter «Det livsynsåpnesamfunn», Høyre beskriver på lang vei det samme uten å nevne begrepet. Det er med andre ord fortsatt bred politisk enighet om at det livssynsåpne samfunn er det overordnede målet for tros- og livssynspolitikken i Norge. Det lover godt.
Livssynsbetjening
