Hva kan vitenskapen vite?

Jeg regner meg som ateist og jeg har tro på at vitenskapen vil kunne gi oss mange gode svar. Men det betyr ikke nødvendigvis at dagens vitenskap vil kunne besvare alle spørsmål (og definitivt ikke at vitenskapen KAN svare på alt; jeg ser ofte påstander om at vitenskapen kan gi svar på alt, men er usikker på om det som egentlig menes er at vitenskapen en gang VIL KUNNE gi svar. Det er jo en viss forskjell, ikke sant?). Det betyr heller ikke at vi, menneskeheten, vil kunne finne svar på alt i løpet av den tiden vi som art har igjen. Å tallfeste en sannsynlighet for at menneskeheten vil kunne finne svar på ALT lar seg selvsagt ikke gjøre fordi vi vet ikke hva ALT er, ei heller hvor lenge menneskeheten vil eksistere. Men om vi forsøker å tenke oss mennesker og menneskeheten inn i hva vi vet om verden i dag, må vi vel erkjenne at vi er ganske små både i tid og rom, så en tro på at vi vil kunne finne alle svar er kanskje litt optimistisk? Dette er ting vi vet lite om. Men det kan synes som mange faktisk mener at dagens vitenskap kan svare på alt, det virker som om enkelte mener at vi nærmest har svar på alt og at mennesket har potensiale til å bli allvitende. Et slikt syn vil jeg tro bygger på uvitenhet om hva vi faktisk vet og ikke vet. Kanskje er en slik holdning den største bremseklossen som fremtidens vitenskap vil måtte slite med.

I 1894 uttalte fysikeren og senere vinner av Nobelprisen,Albert Michelson: «Selv om det aldri er trygt å si at fysikkens fremtid ikke har noen overraskelser som til og med er mer oppsiktsvekkende enn fortidens, virker det sannsynlig at de fleste av de underliggende hovedprinsippene allerede er vel etablert, og at videre fremskritt i hovedsak må søkes i en streng anvendelse av disse prinsippene på alle forekommende fenomener. Det er her vitenskapen å måle viser sin betydning – hvor kvantitative resultater er mer ønskelige enn kvalitativt arbeid. En fremstående fysiker har bemerket at fremtidens sannheter i fysikken må søkes i sjette desimal». Et par tiår etter skjedde som kjent et «paradigmeskifte» ved relativitetsteorien og kvantefysikken.

Flere vitenskapsorganisasjoner og seriøse vitenskapelige tidsskrifter har laget oversikter over problemområder innen dagens vitenskaper, ting som vitenskapen leter etter svar på. Innen mange av disse områdene er vi på sporet av svar, eller vi har gode teorier som kanskje ikke kan utprøves grunnet teknologisk utvikling o.a. Se fx Science liste over «So much more to know», John Baez - University of California «Open questions in physics» eller fra New Scientist «13 things that do not make sense». Mange av disse spørsmålene er vi sikkert i nærheten av å finne svar på, mens andre nok er adskillig lengre borte.