Hva er hellig for deg?

I hvert fall skulle jeg ønske at jeg, med hånden på hjertet, kunne svare: «Nesten alle ting er hellige – alle mennesker, alle øyeblikk, alle anledninger, alt jeg er og har, som på en eller annen måte kan gjøre livet eller dagen, eller morgendagen, bedre for en eller flere.» Hvorfor?
Jeg tror på en Gud som elsket verden så høyt at Han ga (...). Dermed er det logisk at det og de som Gud elsket så høyt, de må også være hellige for oss som tror på Ham. Når et gråtende barn kryper opp på fanget ditt og lar seg trøste, er ikke det et hellig ­øyeblikk?

Som lærer husker jeg en gang jeg var litt oppgitt over to-tre brumlebasser jeg ikke helt klarte å holde styr på. Da slo en setning fra Bibelen ned i meg: «Da tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes». Hvem var det? ­Peter, han som alltid var frampå, både på godt og vondt, han som prøvde­ å gå på vannet, og ville være mer trofast enn alle de ­andre, men som sviktet likevel, og Jakob og Johannes, som hadde fått tilnavnet «Tordensønnene», – sikkert med god grunn. Alle tre ble betydningsfulle lederskikkelser i den første kristne kirke.

Og der satt de! Jeg måtte se på elevene mine en gang til: Der var Peter, Jakob og Johannes! Jesus tok dem med seg. Så måtte­ også jeg be dem om hjelp når jeg skulle­ hente noe, eller når jeg trengte hjelp i hagen. Ante jeg litt av at min kontakt med dem ble hellig?

Vakker. I en veldig gammel og vakker kirke – kanskje på Malta – fortalte guiden at grunnen til at denne kirken var blitt så holdbar og så vakker, var at alle som hadde­ vært med på å lage den, hadde vært opptatt av at de gjorde­ et arbeid for Gud. Det var ikke bare de som lagde mosaikken og alle kunstverkene­ som tenkte slik. Nei, også de som ­utførte alle de tunge løftene med å velge ut de rette steinene til grunnmuren, få dem på plass og beregne hvordan de måtte plasseres for at ingen stein skulle­ gli ut i løpet av århundrene, også de var opptatt av at det var for Gud de arbeidet. Han så det som ­ingen annen kunne se ­eller legge­ merke til. Derfor gjorde de ­ingen ting lettvint og slurvete.

Alt ble vakkert og solid til glede for mange generasjoner.
Hvordan hadde de det, de som arbeidet? Trolig var det lange ­arbeidsdager. Det er ikke sannsynlig at lønnen var spesielt høy. De ble sikkert skikkelig slitne i løpet av dagen. Kanskje verket det både her og der. Men jeg tipper at samarbeidet fungerte bort imot optimalt, og at arbeidsgleden bar dem gjennom slitet. Motivasjonen var helt annerledes enn om de bare skulle vært opptatt av arbeidstid og lønn.

Heldige. Vi er heldige som lever i en tid og i et land hvor vi har ordnet arbeidstid og får en brukbar lønn for det vi gjør. Men vi gjør et dårlig bytte om det hindrer oss i å oppleve selve arbeidet som hellig. Jeg tror det er mulig å leve like meningsfullt i våre hverdager. Hvilket hellig øyeblikk kan det ikke være når jeg utenfor kjøpesenteret møter en fra Romfolket med pappkrus og blader til salgs? Når Jesus sier at alt vi gjør mot disse minste, det gjør vi mot Han, da regner jeg med at når jeg legger litt i koppen, eller kjøper et blad, da er det Jesus selv som tar imot.

Sist tenkte jeg ikke på det. Jeg la ikke en gang merke til at mannen hadde blader til salgs. Derfor slapp jeg bare par mynter i kruset før jeg gikk inn i butikken. På veg ut ga jeg han en frukt jeg hadde kjøpt. Det ga han frimodighet til å nevne at han prøvde å skaffe penger til medisiner til et barnebarn. «Det er lett å si!» tenkte jeg og gikk fra han.

Etterpå tenkte jeg litt mer: Vi vet at disse menneskene som drar hit og utsetter seg for så mye kulde og forakt, de gjør det oftest for barna og barnebarnas skyld. Og når barna vokser opp i så fattige forhold, blir de ofte syke, og uten våre rettigheter til legehjelp og medisin, er det minst like sannsynlig at mannen snakket sant, som at han løy. Neste gang vil jeg være rausere. 100 kroner betyr i alle fall mer for selgeren enn for meg.

Kan penger være hellige? «Den urettferdige mammon», som Bibelen så treffende kaller dem?
Jeg tenker på gutten som gav nista si til Jesus og fikk oppleve hvordan den ble mat til en stor menneskemengde. Undres om han ikke siden følte at han tok med seg noe hellig når han pakket nista? Ville han finne noen å dele maten med denne gangen også?

Når jeg rydder vekk mat­restene etter middagen, har jeg et hellig oppdrag, slik som disiplene, da de på Jesu bud plukket opp smulene som var blitt til overs etter at 5.000 hadde spist seg mette – foruten kvinner og barn. De fikk 12 kurver fulle. Som barn syntes jeg det var mye. I dag ville det blitt langt mer matrester etter et så stort måltid, er jeg redd for. Oppdraget vårt er likevel å sørge for at ikke noe går til spille. Jo mindre vi kaster, jo mer har vi å gi bort.

Politikk. Er politikken også et hellig ansvar? Det Jesus sier om at «Den som har to kjortler skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal også dele», gjelder det også flyktning- og ­bistandspolitikken? Absolutt! La oss be om at våre myndigheter i hvert fall må lytte til det Torbjørn Jagland sier om solidaritet! Tror du det vil være et slags slaveri med så mye hellig i hverdagen? Bare prøv! Jesus sier: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.»

Enn om alle øyeblikkene våre ble de hellige stundene Gud vil de skal være! For et rikt liv det ville bli!

Det er jo meningen at vi skal være en Guds gave til hverandre alle sammen.