Hjernevask, arv/miljø-prosenter og fremmedgjøring

"Glitrende folkeopplysning"! Mon det? Enn om "gullgruven " Hjernevask i stedet for å opplyse heller presenterer et syn på mennesket som bidrar til å fange oss i en vitenskapelig vev? Et syn som i stedet for bare å fortelle oss hvordan menneskenaturen er, skaper sine egne realiteter, ved å å nøre opp under en forståelse av oss selv som ikke annet enn utenfrastyrte ansvarsfrie objekter, og dermed også under vår tilbøyelighet til å la genene våre eller barndomserfaringene, kulturen, samfunnsstrukturen, markedskreftene eller andre miljøkrefter få skylden når våre handlinger bærer galt av sted (cf. kardinal Sean Bradys måte å forvare seg på forleden mot anklagene om å ha dekket over alvorlig seksuell misbruk av unge gutter). Verden har sett mange nok tragiske eksempler på konsekvensene av en slik selvforståelse.

Risikoen for at Hjernevask vil kunne bidra til utvikling i en slik retning, henger ikke minst sammen med at det her dreier seg om tanker om viktige områder av våre liv fra det vi regner som eksperthold. Stilt overfor ekspertisens forståelse kan jeg etter hvert komme til å se meg selv slik ekspertisen tegner meg. I så måte er kanskje seriens tittel enda mer treffende enn den var ment å være, ved å føre tankene hen på den hjernevaskingen filosofen Paul Watzlawick mener preger reklame og propaganda: "Takket være denne hjernevaskingen oppfattes verden som 'slik', og derfor blir den 'slik'"

"Glitrende folkeopplysning"? Om det skulle være bare noe aldri så lite riktig i at Hjernevask er med på å forme vår selvforståelse slik antydet ovenfor, holder det ikke lenger bare å snakke om "å beskrive verda som ho er, på ein objektiv måte", for å låne en formulering fra Debatten. Da blir spørsmålet om hvilket ansvar man har for hva man formidler gjennom rikskanalen, påtrengende. Fortjenstfullt peker Eia på at det langt fra er likegyldig hva man i forskningen unnlater å si noe om i forsøkene på å belyse menneskets natur. Derfor er det god grunn til å spørre om det ikke finnes andre røster, både innenfor og utenfor de samfunns- og naturvitenskapelige miljøer, som ville ha kunnet tilføre Eias i utgangspunktet prisverdige prosjekt et annet, minst like viktig perspektiv som de han har begrenset seg til?