Lise Tørnby

Generalsekretær i Fransiskushjelpen

Neste uke er det høring om stortingsmelding 24 i helse- og omsorgskomiteen. Meldingen omhandler lindrende behandling og omsorg, og tar til orde for økt valgfrihet i livets siste fase. Flere som ønsker det skal få dø hjemme.

Norge er på bunnplassering i Europa når det kommer til hjemmedød. Samtidig ønsker mange alvorlig syke nettopp å være hjemme fremfor på sykehus i livets siste fase. I Fransiskushjelpen har vi de siste årene registrert en økning i alvorlig syke som ønsker å dø i eget hjem. Under koronakrisen i vår ble dette enda tydeligere. For første gang i historien måtte vi opprette ventelister for inntak av nye pasienter.

Flere ønsker å dø hjemme

Økningen i antall alvorlig syke som ønsker å dø hjemme, viser seg også i tallene våre. Så langt i år er det en økning på over 20 prosent i antall hjemmedød. Det er sett opp mot tallene fra 2019, som også viste en kraftig økning. I pårørendeundersøkelsen vi gjennomfører årlig kommer det frem at de fleste opplever hjemmet som den beste ramme for privatliv, integritet og normalitet i livets siste fase.

I høst skal Stortingsmelding 24 «Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve» behandles i Stortinget. Med økende andel eldre i befolkningen og færre institusjonsplasser er vi helt avhengig av å tenke nytt om fremtidens helsevesen. For hvis det ikke er nok rom på sykehjem eller sykehus er det ønskelig at flere velger å være hjemme. Å være hjemme selv om man er alvorlig syk kan også være et gode. Så hvorfor er vi da så dårlige på det?

En avgjørende faktor for å kunne dø i eget hjem er godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og ideelle aktører. Det vet vi etter 40 års erfaring med å tilrettelegge for at pasienter som ønsker det kan være hjemme i livets siste fase. Men det i seg selv er allikevel ikke nok for å sikre at pasienten faktisk kan dø hjemme.

LES OGSÅ: Da samboeren lå for døden, dopet Eirik Newth seg med mat. Han ville slippe å føle

Viktige pårørende

Vår erfaring som Norges eneste hjemmehospice er at den viktigste nøkkelen til en god hjemmedød er pårørende. Uten nære pårørende er det nesten umulig å dø hjemme. Helsepersonell kan ikke være tilstede 24 timer i døgnet når pasienten er hjemme, og de fleste er avhengig av støtte og omsorg fra sine nærmeste. Dersom både pasienten og pårørende er får tett oppfølging og støtte fra kompetent helsepersonell vil de være trygge nok til å møte utfordringene i en svært vanskelig tid.

Viktige frivillige

Så hvordan kan mennesker som lever alene få et likeverdig tilbud? Kan de forvente samme valgfrihet i møte med døden? For at enslige skal kunne få mulighet til å tilbringe mer tid i eget hjem, også når de er alvorlig syke, er kanskje frivillige løsningen. Frivillige representerer en stor ressurs i møte med de som bor alene, og for mange vil det være mulig å dø hjemme med tett oppfølging av både helsepersonell og frivillige.

I Fransiskushjelpen erfarer vi daglig at frivillige bidrar til å styrke et helhetlig tilbud til alvorlig syke pasienter i hjemmet. Særlig viktig er det for enslige, uten nære pårørende. De trenger støtte og tilstedeværelse, både av frivillige og helsepersonell for å kunne dø i eget hjem. Økt valgfrihet i møte med døden må være et mål for fremtiden. Vi ønsker at vi i årene som kommer kan bidra til at stadig flere får oppfylt ønsket sitt om å dø i eget hjem.

LES MER:

Fransiskushjelpen jobber for at flere skal kunne dø hjemme. De tror tallet bare vil øke

Anmelder om Beate Grimsruds Jeg foreslår at vi våkner: Ved endt lesning kjenner jeg meg mørbanket

Trude Drevland: «Vi må møte veksten i antallet eldre på en bærekraftig måte»