Øyvind Woie

Generalsekretær i Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte (KABB)

Det blåser en digital vekkelsesvind over landet. På soverom og kjøkken benker vi oss foran webkameraene og møter hverandre digitalt, ansikt til ansikt.

For en som har vært teknologifrelst siden den digitale steinalder, er dette som syntetisk musikk i ørene. Det fryder meg å lese Kirkerådets siste nyhetsbrev, illustrert med bilde av to barn i ekstatisk jubel foran en dataskjerm. Det skrives om å «prøve oss på nye arbeidsmetoder og oppgaver» og om muligheten for kirkelig fellesskap gjennom sosiale medier og internettet.

Stor skepsis i kirka

Dette er helt fantastisk. Men hvorfor har vi ikke begynt med dette før? I årevis har noen av oss forsøkt å dytte kirken i denne retningen, men skepsisen har vært stor, interessen og kunnskapsnivået lavt: Digitale fellesskap er ikke ekte fellesskap, har det vært sagt. Men akkurat nå, i en tid der vi ikke skal berøre hverandre, er dette det beste fellesskapet vi har å by på, for her er det en skjerm mellom kirken og menigheten, mellom avsender og mottaker.

LES OGSÅ: «Norske trossamfunn diskriminerer funksjonshemmede. Forslag til ny lov gjør ikke situasjonen bedre»

Kirka oppi rullestolen

Jeg jobber med mennesker som ekskluderes fra det kristne fellesskapet - hele tiden - uansett om det er krise eller ikke. Mennesker med funksjonsnedsettelser er sjelden på plass i norske kirkerom, selv om Den norske kirke har om lag 800.000 medlemmer som er funksjonshemmet. For mange av dem vil dette «nye» være gull. Plutselig rykker kirka inn i stua, helt oppi rullestolen og under dyna på en mobiltelefon. Det gis tilgang på noe de ikke hadde tilgang på før.

Det kirken og alle andre som vil strømme tro, håp og kjærlighet ikke må glemme nå er universell utforming; teksting for hørselshemmede og synstolking for synshemmede. Her kan også KABB gi råd. I tillegg må det gis mer informasjon om sendeplaner. Selv om mange synshemmede er racere innen IT, er det nesten umulig å finne frem til alle disse tilbudene.

For KABBs målgruppe blir det mulig å ta mer del i fellesskapets formidling, og at grenser viskes vekk. Funksjonshemmede deltakere i det digitale fellesskapet kan være mer anonyme og unngå så stort fokus på funksjonsnedsettelsen sin. Samtidig som det åpner for helt nye kontaktmuligheter og relasjoner.

Ikke slutt!

Så kjære kirka! Ikke slutt med dette når krisa er over!

Fortsett å bruke de arbeidsmåtene og å utvikle disse fellesskapene. Send gudstjenester på Facebook også når kirka er full, gi oss oppmuntringsord på Twitter, be diakonene og prestene fortsette å snakke gjennom tastaturene – også når vi skal begynne å ta på hverandre igjen. Det gjør kirka mer tilgjengelig – for alle!

LES MER:

Salmer mot koronafrykt: – Jeg trenger noe som styrker mitt livsmot, sier Eyvind Skeie

Råd til foreldre mens kirkene er stengt: Dropp Noah, David og Goliat. Fokuser heller på Jesus

Kritiserer Aftenposten-redaktør for å stille opp på Visjon Norge