Øyvind Woie

Generalsekretær i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte

7-800.000 funksjonshemmede er medlem i ulike trossamfunn i Norge. Men den nye tros- og livssynsloven kommer til å gjøre det vanskeligere å hindre diskriminering av disse. Ifølge lovforslaget er det slik at dersom et funksjonshemmet medlem av et trossamfunn opplever å bli diskriminert, så skal saken prøves for diskrimineringsloven. Hvis klager får medhold skal trossamfunnet miste den økonomiske støtten helt eller delvis.

Ville du gjort det? Ville du vært den som sørget for at din menighet eller forsamling mistet sårt tiltrengte midler til barne- og ungdomsarbeid, eldretreff, trosopplæring, lønn av pastor og annet kjærkomment personell?

LES OGSÅ: Ingrid Rosendorf Joys: «Trossamfunnene trenger utsyn og de tåler innsyn»

Blir diskriminert

Vi i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) vet at funksjonshemmede diskrimineres i møte med kirke og ulike trossamfunn. Det er en av grunnene til at vi fremdeles eksisterer etter snart 90 års arbeid med inkludering og tilrettelegging innen kirke- og trossamfunn.

Nylig la regjeringen frem sin handlingsplan for funksjonshemmede. Likestillingsminister Trine Skei Grande flytter fokuset fra omsorgs- til rettighetsperspektivet. Personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres lik tilgang til alle deler av samfunnet – unntatt det som har med religion og trosutøvelse å gjøre - for det sier ikke regjeringens plan ett ord om.

Derfor er det ekstra viktig at den nye tros- og livssynsloven legger til rette for likestilling og religiøst medborgerskap. Loven regulerer hvem som kan bli medlemmer, men sier ingenting om hvilke plikter trossamfunnet har i møte med personer med funksjonsnedsettelser. Loven sier hvilke kriterier som gjelder for økonomisk støtte fra det offentlige, men forplikter ikke trossamfunnene til å legge til rette for at funksjonshemmede medlemmer skal ha lik rett til deltakelse på lik linje med andre medlemmer.

Krenkende forkynnelse

Mennesker som er funksjonshemmet er en sårbar gruppe. Å leve med funksjonsnedsettelser er utfordrende. Mange får psykiske utfordringer i tillegg til funksjonsnedsettelsen. Svært mange faller utenfor i arbeids- og samfunnsliv, føler seg tilsidesatt, får lavt selvbilde og føler at de har liten verdi. Dessverre ser vi også at personer med funksjonsnedsettelser i større grad utsettes for krenkende og usunn forkynnelse fra en del trossamfunn, spesielt knyttet til helbredelse. I møte med eksistensielle spørsmål kan tro og religion være en viktig støttespiller og en trygghet i livet. Derfor blir det ekstra sårt å oppleve utestengelse og ekskludering i møte med de miljøene der tro og religion praktiseres.

Trossamfunnsloven legger i paragraf 6 opp til at trossamfunn som «bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter» kan nektes tilskudd eller får avkorting i sitt tilskudd. I prinsippet er det en god tanke, men vi er tvilende til om personer med funksjonsnedsettelser vil og makter å være den som bærer det stigmaet det blir å være den som lammer et trossamfunns aktiviteter og i verste fall eksistens. Det blir vanskelig å sikre anonymitet og rettssikkerhet når saker skal reises og dommen faller.

LES OGSÅ: Stadig flere leser Bibelen ved å lytte til den

Må rettighetsfestes

Vi mener loven må tilføres et «føre var-prinsipp» der medlemmer i et trossamfunn sikres like rettigheter og likestiller dem med andre medlemmer. Fordi mennesker med funksjonsnedsettelser ofte trenger litt mer for å få like mye, må dette rettighetsfestes. Å ikke legge slike krav inn i den nye trossamfunnsloven strider mot den politikken som norske myndigheter og internasjonale konvensjoner står for.

LES OGSÅ: Flere partier åpner for å frata Jehovas Vitner støtte

LYTT: Hør saken om dikteren Heidi som ble blind i lydform