Heldagsskolen kan true barnets frie lek

Skrevet sammen med Einar Sundsdal
Førsteamanuensis i pedagogikk, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høyskolen i Sør Trøndelag


Nylig har sentrale politikere i Venstre, Ap og SV tatt til orde for en ny skolereform – heldagsskolen. Det ser ut til å være nokså stor enighet både om hva en slik heldagsskole skal inneholde og hvorfor det er behov for den. Trine Skei Grande vil fylle hele dagen med fysisk aktivitet, kulturskole og leksehjelp, i tillegg til vanlig skole (Vårt Land 13. april).
Trond Giske vil det samme (Adresseavisen, 15. april). Audun Lysbakken legger til gratis skolemat og styrket skolehelsetjeneste (Klassekampen 18. april). Begrunnelsene er også de samme: bedre læring, positive helseeffekter og utjevning av sosiale forskjeller. Reformer i skole og samfunn trenger politisk og verdimessig begrunnelse. Vårt perspektiv er barndommens verdi. Hvilken hverdag er det vi ønsker for våre barn?

Redusert frihet. Johanne Schmidt-Nilsen fra danske Enhedslisten advarer i Klassekampen (17. april) om at tilsvarende flotte visjoner har resultert i lengre skoledag med enda mer klasseromsundervisning. Erfaringen med heldagsskole i Danmark er at man har redusert barns muligheter til selv å bestemme hvilke frivillige aktiviteter de vil være med på.

Schmidt-Nilsen problematiserer selve premissen for heldagsskolen når hun påpeker farene ved at barns liv i stadig økende grad består av aktiviteter organisert av voksne. Hun understreker at barn har behov for tid som de styrer selv. Den bekymring Schmidt-Nilsen uttrykker på barnas vegne er hun ikke alene om. FN har de seneste årene satt barns rett til egen, fri tid på den barndomspolitiske dagsorden.

Besinnelse. I 2013 publiserte FN en såkalt generell kommentar til artikkel 31 i Barnekonvensjonen. Artikkel 31 sier at «Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet».

Barnekonvensjonen er forpliktende for de land som har ratifisert den. Det betyr at samfunn og myndigheter skal bidra til at alle barn får nyte godt av rettighetene i artikkel 31. Generelle kommentarer til Barnekonvensjonen utarbeides når det er behov for retningsgivende tolkning av enkelte artikler og i særlige viktige spørsmål. Ifølge norske myndigheter er FNs generelle kommentarer verdifulle retningslinjer for tolkning og anvendelse av barnekonvensjonen. Innholdet i dem er imidlertid ikke alltid like godt kjent, verken blant politikere eller forskere.
Vi vil derfor her peke på noen sentrale punkter i fortolkningen av barnekonvensjonen som vi mener – sammen med erfaringene fra Danmark – gir god grunn til å tenke gjennom forslaget om heldagsskole en ekstra gang. Det FN og Schmidt-Nilsen gir oss, og som vi mener burde gi grunn til besinnelse, er det vi kan kalle barneperspektivet.

Truer fritid. Ifølge FNs Barnekomite er investering i organisering og strukturering av barns hverdag et tiltagende problem over hele den vestlige verden. Den hevder at det særlig er det stadig økende kravet om mer og bedre læring som ligger til grunn for denne utviklingen. En utvikling de finner så alvorlig at de ser behovet for å presisere hvordan barns rett til hvile, fritid og lek skal forstås og hva som truer den.