Jeg starter min tilværelse her på verdidebatt.no med å dele en preken jeg skrev i 2007, om teamet helbredelse. Det må jo sies å være et stadig tilbakevendende tema som dermed er aktuelt selv om det er en stund siden jeg skrev det. Opprinnelig publiserte jeg det på mitt eget nettsted, www.naade.net , men legger den ut også her får å dele den med flere lesere, og kanskje få litt komentarer på den.
Den umiddelbare bakgrunn for det du nå leser er en preken jeg hørte med temaet var «å lidelse for herren» (holdt av Asbjørn Kvalbein, som jeg har hatt stor glede av å høre på Norea.no og også da han hadde møteuke i Betania i Trondheim for noen år siden.) med utgangspunkt i 1.Peters brev, hvorpå jeg opplevde en trang til å skrive en preken om helbredelse på bakgrunn av bibelens budskap om lidelse. Til å begynne med er det nyttig og lese fra 2 avsnitt fra 1.Peters brev. Detførste fra kapittel 1, vers 3-7. Og det neste fra kapittel 4. vers 12-19.
Jeg vet ikke om Kvalbein deler de standpunkt jeg inntar i denne prekene. Det kan vell tenkes at han ikke gjør det fult ut? Men jeg vil takke ham for en god preken om dette med å lide for Herren, tilbake i 2007. Og jeg ble altså av det inspirert til å forsøke å finne ut hvordan lidelsesbudskapet i Bibelen, om at vi som kristne har "et kors" å ta opp, henger sammen med de mange løfter om helbredelse, miskunnhet, godhet osv. Hvordan kan disse to ting henge sammen og begge deler være sant til samme tid? - Jeg har sett meg lei av forkynnelsen til "helbredelsespredikanter" som lover gull og grønne skoger, og som glemmer lidelsesperspektivet helt. Og dermed gjør vold på en stor del av både GT og NT i sin beskrivelse av det normale liv for en kristen. Men samtidig tror jeg på at helbredelse ved bønn kan skje. - Her er altså mitt forsøk på å nøste opp i hvor balanser går mellom disse to momenter i kristenlivet.
Bestill abonnement her
KJØP
