Gudstjeneste eller diakoni: «Etter koronakrisen må vi gjennomtenke hva kirke er»
KIRKENS VESEN: Det sterke fokuset på avlyste gudstjenester under pandemien, vitner om et behov for å gjennomtenke ekklesiologien – kirkeforståelsen - i når koronakrisen er over.
OMSORG: – Forhåpentligvis kan erfaringen av lukkede kirkedører føre til en teologisk refleksjon om at kirkerommets åpenhet også utenfor pandemien er tvetydig, skriver prest Gyrid Gunnes.
Gorm Kallestad / NTB / Alf Simensen
Det er selvsagt ingen tvil om at fraværet av fysiske gudstjenester har hatt store eksistensielle og sosiale konsekvenser. Her i Tøyenkirken, hvor jeg selv arbeider som prest, forteller mange at de savner fraværet av våre ukentlige onsdagsmesser og fellesskap.
Men Ingunn Moser, administrerende direktør ved Diakonhjemmet, påpeker i Vårt Land 20. april helt korrekt at et ensidig perspektiv på gudstjenesten overser diakonien. Eksempelvis har vi her i Tøyenkirken hatt åpen kro og frokost, til sammen fem dager hver eneste uke, siden september 2020.
Et diakonalt perspektiv
