Gud som "moderlig far"

For et par tiår siden var det mange som reagerte på feministers forslag om å kalle Gud for Gudny, og i det siste har studentprest Gyrid Gunnes lansert «Krista» som et kvinnelig alternativ til Kristus. Jeg skal ikke her gå mer inn på disse mer eller mindre seriøst mente gudsnavnene, men vil heller peke på en annen kvinnelig teolog som har bidratt med et interessant og bibelsk fundert forslag til en «ny» benevnelse av Gud, nemlig den katolske feminist-teologen Elisabeth Johnson.

I likhet med Gunnes og Lundgren problematiserer Johnson bruken av et ensidig patriarkalsk gudsspråk, og hun mener det faktisk kan være blasfemisk. Selv har jeg det handikappet at jeg er mann. Jeg kan nok derfor ikke fullt ut sette meg inn i at kvinner som er utsatt for mannlig kjønnsundertrykkelse, eller som solidariserer seg med disse kvinnene, kan få problemer med et slikt mannsdominert gudsspråk.

Elisabeth Johnson foreslår i sin bok «She who is» (1992) en annen benevnelse på den treenige Gud enn den tradisjonelle Faderen, Sønnen og Ånden. Hun starter med å trekke fram ett av de ordene som Bibelen setter på Gud, nemlig Visdommen, på gresk Sophia. Dette gudsnavnet finner vi blant annet i Ordspråkene og i den apokryfe «Visdommens bok». I sin treenighetsteologi kaller Johnson den treenige Gud for «Den hellige visdommen» og «personene» i guddommen blir benevnt som «Spirit-Sophia, Jesus-Sophia og Mother-Sophia». Fremmedartet ja vel, men etter mitt syn likevel interessant og plausibelt.