Genealogisk oppsummering – eller roman?

Dag Solstad har skrevet en ny roman. Det er, som alltid, en begivenhet som får bred dekning på avisenes kultursider og ellers i den kulturelle offentligheten. I dag ble det dessuten kjent at romanen er innstilt som kandidat til Brageprisen. Tittelen er lang og "solstadsk": Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896. Årstallet 1591 er valgt, fordi seks av forfatterens Telemarks-aner det året møtte på Akershus festning for å hylle den nye, unge dansk-norske kongen Christian IV. Og 1896 er fødselsåret for det eldste barnet til forfatterens besteforeldre på morssiden.

Romanen har fått blandet mottakelse. ”Ubegripelig kjedelig” er overskriften på anmeldelsen i Dagbladet. ”Romanforfatteren Dag Solstad drukner i navn, giftermål, arvegods og makeskifter”, leser vi i Aftenposten. ”En slett redigert og i lange stykker uinteressant bok”, mener NRKs anmelder.

Selv er jeg muligens inhabil, siden jeg både er hobbygenealog og har en rekke av romanens personer hengende på mitt eget anetre – men jeg lot meg begeistre av Alf Kjetil Walgermos anmeldelse i Vårt Land. I motsetning til anmelderne i Dagbladet, Aftenposten og NRK – som tydeligvis har følt seg utestengt i møte med denne kompakte boka på 457 sider, uten kapittelinndeling og nesten uten avsnitt – mener jeg Walgermo har ”forstått” Solstads prosjekt.