Fylla som frisone

Nordmenn er lette å oppdage i Sydens leilighetskomplekser, også for tunghørte som meg: Det er de som sitter halvnakne og dritings på terrassen og drikker videre i allslags vær. De starter gjerne klokken fem om morgenen på flyplassen for å rekke to halvlitere før charterflyet tar av, og blir sjelden edru før et døgn etter hjemkomst.

Vi har jo en lov mot sexkjøp som også gjelder i utlandet, og den er strengt tatt rent tøv, men hva med litt statsmoralisme som virkelig trengs: Barnevernskontorer på Mallorca og Gran Canaria?

Nordmenns forhold til alkohol har irritert meg i alle år. Som røyker må jeg finne meg i restriksjoner som forlengst har passert grensen til det absurde. Samtidig må jeg nesten hver gang jeg ikke bestiller alkohol til maten på restaurant svare på hvorfor jeg ikke gjør det. Folk sitter med et fårete flir og spør om jeg er religiøs eller noe, og jeg svarer at nei, jeg drikker gjerne vin, jeg, når jeg føler for det, men noen ganger vil jeg heller ha Farris eller noe annet. Er det greit?