Friheten til å være prest

PRESTETJENESTE: Selv om prestetjenesten skal skje innenfor rammer og planer fastsatt av menighetsrådet, bør ikke presten være daglig leder. Prester har annet å gjøre.

ORD OG SAKRAMENT: «Jeg har gledet meg over hver eneste dåp og hver eneste nattverd. Å være prest, er å være fristilt til å gjøre alt dette», skriver Trond Bakkevig.
Publisert Sist oppdatert

I vindfanget i Utenriksdepartementet stoppet jeg med en følelse av frihet. Tiden som personlig rådgiver for utenriksministeren var forbi. Jeg skulle tilbake til Mellomkirkelig råd – tilbake til kirken. Det var selvvalgt, til tross for at jeg hadde en fin tid i departementet. To ministre hadde gitt meg tillit og frihet til å arbeide med spørsmål som engasjerte meg.

Frihet – i kirken? Frihetsfølelsen kom fordi det var og er i kirken jeg kan være den jeg er. Da som generalsekretær, senere i prestestilling, i største delen av mitt yrkesliv. Hele tiden med den samme følelse av frihet. «Prest» er en yrkestittel, derfor skal yrkesutøvelsen ha vilkår som sikrer lønn, fritid og trygge arbeidsforhold. Men, det grunnleggende er slik Martin Lönnebo, en svensk biskop, sier: «Att vara präst är en livshållning.»

En veileder til det hellige

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS