Fremmedgjøring i kirken
DEN NORSKE KIRKE: Mine beste stunder under Kirkemøtet er når vi går sammen til gudstjeneste. Når vi sitter i møterommene derimot, opplever jeg mine meninger som et problem kirken må vokse av seg.
UPOULÆRE MENINGER: «Mange som meg tenker nok som punkegruppa The Clash; Should I stay, or should I go. Jeg har lyst til å bli, men det finnes en tålegrense», skriver Olav Rønneberg. Han opplever at det ikke er plass til hans meningen i Den norske kirke.
volkovslava / Shutterstock / NTB / Privat
Takk til sjefredaktør Bore sin kommentar kirkestriden i nyttårsaftens Vårt Land. Jeg har i forlengelsen av det lyst til komme med mitt hjertesukk. Mesteparten av mitt yrkesaktive liv har jeg arbeidet som kateket i kirken. Nå arbeider jeg i Ålesund kirkelige fellesråd. De siste seks årene har jeg også vært innvalgt som fellesrådsansattes representant i bispedømmerådet og kirkemøtet.
I disse posisjonene har jeg fått kjenne på kroppen kreftene som har slitt i kirken, som Bore skriver om. Kursendringen som har skjedd har ikke vært noe jeg har ønsket og stemt for. Selvfølgelig merker jeg da også en smerte over endringen. Samtidig går jeg til mitt arbeid med stor tro på kirkens Herre, men med en økende uro for kirken som jeg tjener.
Å forholde seg til uenighet
Bestill abonnement her
KJØP
