Fråvær av logikk om kjønn

KJØNNSKATEGORIAR: Korleis kan sjølverklæring om kjønn vera premiss, utan at konklusjonen blir at alle andre menneskelege kategoriseringar også må vera sjølverklærte og lausrivne frå fakta?

UNDERTRYKKANDE: – Trua på at kjønn er ein indre og sjeleleg storleik meir enn ein kroppsleg storleik, er sjølvmotseiande, irrasjonell og undertrykkande, skriv Anne Kalvig.
Publisert Sist oppdatert

Jørn Kløvfjell Mjelva, doktorgradsstudent i filosofi, drøftar i VL 3. januar om det finst inndelingar av verda som er sannare og rettare enn andre, og som me såleis bør gå inn for. Han gjev oss ikkje svar på dette. I staden trekk han fram mi nye bok Kjønnstru: Kampen om røynda som døme på manglande filosofisk forståing av kjønnsfeltet.

Ein logisk umoglegskap

Boka mi føregjev ikkje, i motsetning til kva Mjelva hevdar, å avgjera kva verda «eigentleg» består av, sjølv om ho drøftar endra kjønnsforståing (også) som filosofiske problemstillingar. Ho er ikkje «en [metafysisk] antagelse om at det finnes en unik, «riktig» måte å stykke opp verden i ulike kjønn på».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP