FORSONINGS-FEIL
Det er minst fire teologiske feil i lørdagens innlegg i avisen om forsoningslæren - skrevet av en cand. theol.
I Vårt Land 17.04 skriver Harald Peter Stette om forsoningen. Men her er feil på feil.
Feil 1: Han hevder at forsoningen er det samme som innholdet i fortellingen om den fortapte sønn (Luk. 15,10ff). Men også han forstår lignelsen feil. Den handler om et fellesskap som er brudt, men som blir leget igjen. Sønnen hadde vært hos faren og fant så tilbake til han. Imens hadde faren ventet og viste sin kjærlighet da han kom. Fortellingen kan ikke benyttes overfor dem som ikke kjenner Gud, men bare overfor dem som har vendt seg bort fra det fellesskapet de en gang hadde med han. Forsoningen er imidlertid noe som skjer mellom Gud Fader og alle mennesker.
Feil 2: Forsoningen får vi aldri forklart i Bibelen, skriver han. Jesus var ikke et offer til Gud Fader så han kunne tilgi menneskene. Men Hebreerbrevets forfatter sier noe annet. Jesus sees som det offeret som erstattet tempelets ofringer til Gud. (Hebr. 10,5-15).
Bestill abonnement her
KJØP
