Forskjellsbehandling av flyktninger

Det har kommet mange reaksjoner på Drammen kommunes vedtak om å kun ta imot flyktninger fra Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre ytret seg kritisk, men modererte seg senere. Gruppeleder i Drammen Senterparti, Simon Nordanger har politianmeldt kommunen for diskriminering, mens VGs Shazia Majid har kalt vedtaket for «et gufs fra fortiden». Vi i Minotenk, Likestilling Inkludering og Nettverk (LIN) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) mener forslaget fra Drammen kommune viderefører tanken vi har sett helt siden krigen i Ukraina brøt ut. Nemlig tanken om at Europa som et forestilt fellesskap, får usolidariske og regelrett diskriminerende resultater også for nordmenn med foreldre fra land i det globale sør.

Drammen kommune er kjent for sitt gode integreringsarbeid. Kommunen vant bosettingsprisen i 2014 og ble nominert igjen i 2021. Så at det skjer mye bra i Drammen på integreringsfeltet er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at ønsket om å ha en vellykket integreringspolitikk står sterkt i Drammen. Det vi derimot betviler, er Drammen kommunes evne til å reflektere rundt ringvirkningene et slikt vedtak kan ha for menneskene i byen, og ikke minst moralen i vedtaket.

Et betimelig spørsmål å stille er hva som faktisk regnes som god integrering og hvilke kriterier som må være oppfylt for å kalle den vellykket. Integrering i et samfunn skjer langs flere akser, det være seg jobb, utdanning, frivillighet, eller sosialt nettverk. Noe av Drammen kommunes problem er at de ikke er tydelige på langs hvilken akse de har integreringsproblemer, og ikke minst hvorfor landbakgrunn er et viktig element her. Det handler ikke om unngå vanskelige spørsmål, men å identifisere dem og unngå forbigåelser.