Tor Slettebø

Leder, Norsk Barnevernsamband

I ny utredning om familievernet (NOU 2019: En styrket familietjeneste) foreslås det at foreldre fratatt omsorgen for barn ikke skal være en prioritert målgruppe. Et dårlig forslag som er helt i utakt med familienes hjelpebehov, og den kritikken Norge har fått via Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD), mener Norsk Barnevernsamband.

Har en krevende dobbeltrolle

Ved utgangen av 2019 hadde barnevernet omsorgsansvaret for 8616 barn. Dette utgjør 26 prosent av barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet. Høyesterett har nylig slått fast at etter norsk rett og etter den Europeiske Menneskerettskommisjonen er den overordnede målsettingen ved en omsorgsovertakelse å oppnå gjenforening av barn og foreldre. Men målet kan oppgis dersom foreldrene er særlig uegnet, og når det har gått lang tid siden omsorgsovertakelsen, slik at barnets behov for stabilitet veier tyngre enn hensynet til gjenforening.

Barnevernet har en krevende dobbeltrolle i arbeidet med omsorgsovertakelser. Først tar de fra foreldrene omsorgen for barn (ofte mot deres vilje) for så i etterkant bistå foreldrene med støttetiltak. Mange av foreldrene forstår ikke hvorfor barna ble tatt fra dem, og omsorgsovertakelsen oppleves ofte som et overgrep. Mange foreldre mangler tillit til barnevernet som de har opplevd seg krenket av, og ønsker derfor ikke å samarbeide.

LES OGSÅ: Derfor sluttar mange i barnevernet: For mange saker og for få tilsette

Bekymringsverdig utredning

Dette var bakgrunnen for at familievernet fikk i oppgave å etablere et frivilling oppfølgingstilbud til foreldrene. Selv om barnevernet har det formelle ansvaret for oppfølgingen av foreldrene, er det flere grunner til at selve oppfølgingen i mange tilfeller bør skje hos en annen instans. Familievernet har siden 2014 tilbudt foreldre med barn under omsorg individuell støtte. Familievernets tilbud er ikke blitt systematisk evaluert, men doktorgradsarbeidet til Ellen Syrstad ved VID vitenskapelige høgskole tyder på at mange foreldre fratatt omsorgen for barn, opplever god støtte og forståelse i møtet med familievernet.

Det er derfor med stor bekymring at det i den nye utredningen om familievernet foreslås å avgrense målgruppen for familievernet. Her foreslås det at familier, par og enkeltpersoner som ikke har barn eller som har voksne barn, ikke lenger skal inngå i familietjenestens kjernevirksomhet. Dette kan bety at foreldre med barn under omsorg ikke lenger skal inngå i familietjenesten kjernevirksomhet, og at familievernets arbeid med foreldre som er fratatt omsorgen for barn ikke lenger skal prioriteres. Vi må huske at grunnen til at familievernet fikk et særskilt ansvar for å følge opp denne gruppen foreldre var at de ikke får tilstrekkelig oppfølging av barneverntjenesten.

LES OGSÅ: Ny rapport avslører alvorlig svikt i barnevernet

Utilstrekkelig oppfølging

EMD har ved flere anledninger kritisert Norge for ikke å gi tilstrekkelig oppfølging til foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine og for ikke å tilrettelegge for samvær. Mange offentlige utredninger og forskningsrapporter har også slått fast at oppfølgingen av foreldre etter at de er fratatt omsorgen for barn ikke er tilstrekkelig.

God oppfølging av foreldre fratatt omsorgen for barn er av stor betydning for barnets beste, både når målet er tilbakeføring av barn som er under omsorg, og når det gjelder å bedre foreldrenes situasjon når barna skal forbli under omsorg, men fortsatt ha samvær med barna. Vi håper derfor at beslutningstakere sikrer at familiekontorene vil videreføre sitt ansvar for å gi denne foreldregruppen støtte, hjelp og veiledning.

LES MER OM BARNEVERNET:

Siden skolene stengte 12. mars har nær 3.000 barn og unge kontaktet Alarmtelefonen

Med desse fem lovendringane skal barnevernet bli mjukare

Kun sju prosent i barnevernet har mastergrad. – Noen steder er det ikke god nok kvalitet på hjelpen