Nye kirkepolitikere ønsker listevalg

– Jeg er glad for at lister er kommet for å bli. Det er positivt at såpass mange ønsker at listevalg og at lister skal være hovedregelen. Vi synes det er viktig at valgordningen er enkel å forstå, slik at de som ønsker å stille til valg samler seg bak et program, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke (ÅF).

LES MER: Drøfter grep for økt valgdeltakelse

Over halvparten ønsker lister

Vårt Land har spurt de 105 nyvalgte medlemmene i Kirkemøtet om hva de mener om ordningen for fremtidige kirkevalg. 64 har svart på spørsmålet.

Av disse ønsker kun 15,6 prosent å gå tilbake til ordningen der kun nominasjonskomiteene lager lister. Derimot tyder resultatene på at neste kirkevalg vil være en variant av et rent kirkepolitisk listevalg:

• Nesten 41 prosent ønsker å «avskaffe nominasjonskomiteene og kun tillate andre lister» eller at nominasjonskomiteer kun skal brukes dersom det ikke finnes andre lister.

• 18,8 prosent svarte at «Dagens ordning, med både nominasjonskomiteer og andre lister, bør beholdes».

• Omlag 25 prosent hadde enten ikke tatt stilling til spørsmålet, eller ga svar som ikke handlet om problematikken ved listevalg.

Ikke overrasket

Sandaker-Nielsen er ikke overrasket over at få vil gå tilbake til ordningen med nominasjonskomiteenes lister.

– Da saken var oppe på Kirkemøtet for halvannet år siden var det ikke en diskusjon om man skulle ha lister eller ikke.

ÅF-lederen mener at dagens valgordning er forvirrende og håper selv at man kommer frem til en ordning der alle listene stiller til valg på et program.

– Jeg tror også at en del av kandidatene på nominasjonslistene har sett at det ikke har vært så lett å stille til vag, og at de kunne fått større gjennomslag dersom de sto på en liste sammen med folk som var mer enige med dem selv.

– Kan ikke listevalg nettopp øke splittelsen i kirken?

– Det blir ikke mer polariserende enn den uenigheten som allerede finnes i kirken. Utfordringen kommer hvis velgerne ikke vet om uenigheten og kan bidra til å stemme inn folk de ikke vet hva vil, eller ønsker det motsatte av hva de selv ønsker. Da er det ikke et demokratisk valg, sier han.

Tror på listevalg

Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO sier at å ha både rene personlister og fraksjonslister på samme tid er krevende for velgerne.

– Det kan dra kirkevalget i en polariserende retning, sier han.

KIFO er for tiden i gang med sin undersøkelse av kirkevalget. Både ved årets kirkevalg og ved valget i 2015 advarte flere mot at nominasjonslista kunne bli kuppet av konservative krefter. Brottveit tror at frykten for å ende opp med å stemme inn noen man ikke ønsker har dyttet velgerne mot fraksjonslistene.

– Da velger du heller Bønnelista eller Åpen folkekirke, sier han.

– Hvor realistisk er det med et rent kirkepolitisk listevalg?

– Det foregår en dynamikk som gjør at utviklingen bikker mot dette, men jeg synes forsatt det er ganske åpent, sier han.

«Sentrumsliste»

Ifølge Brottveit er et annet alternativ at man beholder nominasjonslistene, men arbeider for at velgerne blir bedre kjent med enkeltpersonene på listene.

– Det er et litt mer avansert system og krever mer informasjon til velgerne. Det er enklere å forholde seg til kirkepolitiske lister.

Brottveit trekker frem at ÅF ved årets valg stilte liste i alle bispedømmene. Bønnelista stilte i overraskende mange bispedømmer de også.

– Det er ikke mye som skal til før man har enda flere lister, sier han.

---

Om undersøkelsen:

• Vårt Land har sendt ut et spørreskjema til de valgte medlemmene av Kirkemøtet.
• Av 105 nyvalgte medlemmer (Ikke inkludert de elleve biskopene) har 64 respondenter svart på undersøkelsen.

---