Føkk unge religiøse!

Meningene er delte om hvorvidt den norske skolen bør fortsette praksisen med å tilby skoleelever mulighet til å gå på gudstjeneste i forkant av julefeiringen. Mye taler for at skoletilbudet i et land som er gjennomsyret av kristne høytider og hvor det store flertall stadig er medlemmer av et kirkesamfunn, bør gjøre nettopp det. Et spørsmål som melder seg er imidlertid dette: Hva gjør en slik kampanje, som ber unge religiøse om å skjule sine trospraksiser og tie om sin tro i skoletiden, med disse elevenes selvbilde?

For selv om det finnes mange medlemmer i Den norske kirke, viser det siste tiårets forskning at det å være ung og religiøs er særlig utfordrende. Spesielt gjelder dette kristne ungdommer. Muslimske ungdommer kan ofte være stolte av sin religion, men det å identifisere seg som kristen har lav ungdomskulturell status, skriver Ola Erik Domaas i Prismet nr. 1-2019. Lagets studentundersøkelse fra 2019 viste også tydelig, at selv blant de mest aktive unge kristne her til lands, kan terskelen for å posisjonere seg som kristen være svært høy. Selv om 93,7% korrekt mener at troen ikke er en privatsak, er det kun 23,4% som prater om troen sin uten at de mottar direkte spørsmål.

Medlemstallene til tross, så er det likevel Human-etisk forbund som nå har tidsånden i ryggen, skriver Didrik Søderlind i Fri tanke nr. 01-2020. Her skildrer han blant annet hvordan unge religiøse må skjule spor av sin tro fra CV-en for å få seg jobb. Han maner deretter sekulære humanister til å bli voksne og ta ansvar som ny makthaver. Budskapet nådde imidlertid ikke frem til ungdomsorganisasjonen.