"Fattige i ånden".

Jeg har fått ulike svar på det uten å bli særlig klokere. Den beste forklaringen har jeg funnet hos teologen, filosofen og mystikeren Meister Eckhart.

Han betrakter utrykket i lys av sitt sentrale begrep «avsondrethet». Kort fortalt og svært forenklet handler avsondrethet om å arbeide seg frem til en tilstand hvor man i sitt indre er uavhengig av og løsrevet fra alle ting. Befridd for alle bindinger til denne verden. Ens eneste holdepunkt er Gud. Når Gud tar ting eller mennesker fra meg er det for å hjelpe meg til dette punkt. (Slik har han et syn som kan gi lidelsen en gudommelig mening.)

Frivillig fattigdom og eiendomsløshet var en kjerne for de som levde sitt liv i streng og konkret Kristi etterfølgelse. Dette var Jesu valg og dette understreker han i en rekke sammenhenger. Meister Eckhart hevder her at det er ditt forhold til tingene som er det avgjørende. Ikke hva du eier. Man kan godt eie den hele verden hvis man ikke berøres av å miste den. Man kan godt ha en fyldig aksjeportefølje hvis man ikke berøres av børsraset. Da er man avsondret. Da vil Gud fylle ens ens sjel med det som hører hans rike til.