Farvel til rett-troenheten!
TRO: Hadde dere visst hva jeg egentlig tenker og tror, ville dere vel knapt ønsket meg som prest, har jeg noen ganger tenkt. Men så slår det meg at Gud er ingen sensor med rødblyant.
DEN RETTE TRO: – Som barn visste jeg at det var menigheten vår som hadde rett. Men medaljens bakside var at jeg måtte få til å tro som de andre, skriver Torbjørn Aas.
Patrick Fore / Unsplash
Nylig skrev Vårt Land-kommentator Berit Aalborg om «Lekmannsbevegelsens avkom». Her skriver hun om bedehusfolkets ambivalens mot dem som har orientert seg i andre retninger, og kanskje har tatt utdanning. Da skrev hun om meg! Og mange med meg.
Det rare er at samme kveld som jeg leste kommentaren, hadde jeg tenkt å besøke mitt barndoms bedehus, der jeg var barn og ungdom på 60- og 70-tallet. Jeg hadde hørt om predikanten der, men aldri møtt ham.
Jeg tok mot til meg og gikk. Og det som skjedde denne sommerkvelden var enda rarere! For predikanten holdt en svovelpreken. Ja, han siterte faktisk hele Hallesbys berømte preken fra 1953. Hadde jeg vært 18, ville jeg reist meg demonstrativt og marsjert ut. Men det var noe annet som skjedde i meg mens predikanten talte og kveldssola sto inn gjennom vinduet.
Bestill abonnement her
KJØP
