Ettergivenhetens pedagogikk
SKJERMBRUK: Ukritisk bruk av mobiltelefoner og sosiale medier i skolen innebærer en pedagogikk bygd på ettergivenhet. Men det kreves mot for å imøtegå toneangivende «eksperter» som viser en nedlatende og bedrevitersk holdning overfor de som ønsker å endre etablert praksis.
REGLER: Når heller ikke en kunnskapsminister tør å si «begrens mobilbruk og IKT i skolen til det som har med utdanning å gjøre», så styres skolen av angsten for å oppdra, skriver forfatterne.
Gorm Kallestad
På Høyres landsmøte var det sterk støtte for forslaget om å innføre et nasjonalt mobilforbud i skolen. Det endte med status quo. Det var enighet om de alvorlige konsekvensene av omfattende mobilbruk. Likevel ble det vedtatt at dette fortsatt i sin helhet skal være et ansvar for skolene, foreldrene og i siste instans barna selv. Utfordringene har blitt belyst i flere omganger, men debatten tok en ny omdreining med Nikolai Astrup sin Ytring på NRK.no 30. januar. Der understreket han tydelig behovet for å «skjerme barna for digitaliseringens skyggesider».
Oppfølgingen i programmet Debatten på NRK dagen etter illustrerer på en tankevekkende måte hvordan vi her ledes på ville veier. Dominerende aktører fraråder å gripe inn, noe vi stiller oss svært kritiske til.
Elevene begynte å snakke sammen, løpe, hoppe og le
