Et vendepunkt i møte med jødedom og jøder?
OPPGJØR: Med Den norske kirkes ferske utredning rettes søkelyset på et spørsmål som altfor ofte overses: Hvem er vi som kirke, og hvilken bagasje bærer vi med oss i vårt møte med jøder og jødedom?
KIRKEN OG JØDER: Fredag mottok preses Olav Fykse Tveit og leder i Mellomkirkelig råd Kristine Sandmæl rapporten som gir sterk kritikk til Den norske kirke. Her kommenterer Anne Sender, som ikke selv har sittet i utvalget, rapporten.
Erlend Berge
I en tid med voksende antisemittisme kom en motstemme fra et kirkelig utvalg. Den 5.april presenterte de utredningen «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder». I denne kommentaren begrenser jeg meg til utredningens oppgjør med antisemittiske og antijødiske holdninger i vår kirke og det positive vendepunktet som signaliseres i møte med jøder i vårt land og synagogens folk.
Arven fra Eidsvoll
I 1814 kom «jødeparagrafen» inn i Grunnloven, og jøder ble nektet adgang til Norge. Det som bør overraske oss, er at jøder da fikk borgerrett i Danmark, mens antijødisk argumentasjon ble gitt for paragrafen på Eidsvoll. Om Henrik Wergeland bidro til at den ble fjernet i 1851, forsvant ikke de antijødiske holdningene, men gjorde seg gjeldende i kirkelige kretser frem til Holocaust og årene etter.
