Et farvel til uroen i Misjonssambandet

NLM: Her er noen oppsummerende ord om det jeg ikke vil savne – og om hvorfor jeg også kjenner på en viss lettelse ved å slutte.

JOBBYTTE: – Jeg kan ikke helhjertet forsvare dagens kurs, og det er faktisk en del av jobben til en informasjonsleder. Like fullt ønsker jeg oppriktig organisasjonen alt mulig godt fremover, sier Espen Ottosen, som nå går fra å være informasjonsleder i NLM til å bli kommentator i Dagen.
Publisert Sist oppdatert

Fredag 31. mai var min siste aktive arbeidsdag i Misjonssambandet. Det er mye jeg vil savne ved å slutte som informasjonsleder og redaktør for Utsyn; som flotte kollegaer, gode diskusjoner og spennende arbeidsoppgaver. Men her vil jeg skrive noen oppsummerende ord mest om det jeg ikke vil savne – og om hvorfor jeg også kjenner på en viss lettelse ved å slutte.

Det sies iblant om å være leder at det blåser på toppene. Jeg kan bekrefte det etter 21 år som informasjonsleder. Ansvaret er stort. Oppgavene er mange. Et av de første rådene jeg fikk da jeg begynte lød slik: «Du må finne ut hvem du må skuffe». Ordene har vist seg å treffe godt. For forventingene er mange – og iblant kan de ikke forenes – og da vil noen vil bli skuffet.

Det som ikke kan kommenteres

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP