Erkebiskop Welbys avgang og krisa i Den engelske kirke

KRISE: Hadde Welby gått av da han fylt 68 den 6. januar i fjor, hadde det skjedd med fanfare og lovsang i Canterbury katedralen. Nå ble det en beskjeden seremoni for en liten gruppe i et kapell i London.

– Avskjeden er et trist kapittel i Den engelske kirkes historie. Welby ble sett på som en fornyer da han ble vigslet til Rowan Williams etterfølger i 2013. Med ledelseserfaring fra toppnivået i britisk industri og forretningsverden, skriver Tor B Jørgensen.
Publisert Sist oppdatert

6. januar ble erkebiskop Justin Welbys siste dag på jobb. I en enkel seremoni knyttet til den daglige aftensangen i Lambeth Palace i London la Welby bispestaven på kapellets alter. Det var ingen storslått avskjed. Erkebiskopen gikk av mot sin vilje. Ett år før hans planlagte avskjed ved fylte 70 år: 6. januar 2026.

Avskjeden er et trist kapittel i Den engelske kirkes historie. Welby ble sett på som en fornyer da han ble vigslet til Rowan Williams etterfølger i 2013. Med ledelseserfaring fra toppnivået i britisk industri og forretningsverden. Han var kjent som en effektiv, jordnær og løsningsorientert leder, som stilte høye krav til etiske verdier, personlig integritet og fleksibilitet.

Det så lovende ut. Welby fikk ordningen med kvinnelige biskoper på plass. Han tilhørte selv en konservativ, evangelikal og kjarismatisk tradisjon. Det ga han et nytt handlingsrom. Han var ikke redd for å kritisere politikere i verdispørsmål – også inn mot klasseskillene som fortsatt preger Storbritannia, inn mot finansverdenens prioriteringer av de velstående og i rase- og asylpolitikken. Han brukte prekestolen på en ny og utfordrende måte som da han talte mot regjeringens Rwanda-plan for asylsøkere påsken 2023. Innleggene hans i Parlamentets overhus var mange. 26 biskoper utpekes til Åndelige Lorder og har sete her. De har gjort mye av seg under ledelse av Welby.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP