En vanlig dag for å få et USA-Visum

Jeg så alltid hvordan far gjorde stor suksess da han oppmøtte personlig, på en høflig måte. Det gir et signal som du ikke oppnår på noen annen måte. Jeg så hvordan nabojenta oppførte seg. Det var ikke måte på hvor behjelpelig hun ville være. Hadde jeg ringt, ville hun bare blitt bekymret. Nå er det hun som ringer meg neste gang hun har problemer:) og det var ikke fordi hun var redd for meg.

Nå måtte jeg møte opp personlig på ambassaden.

Jeg sto opp kl 04:00 om morgenen for å rekke tid på kontoret. Jeg kom på kontoret i Skibåsen i Kr.Sand og der jeg, av og til, sitter så ut som en byggeplass.
Da gikk jeg opp i andre etasje, fant en printer der og klarte meg. Jeg ble ikke stresset. Det var akkurat derfor -- jeg klarte meg. Jeg rakk flyet fra Kjevik.