En tafatt kirke i møte med krigen
RUSSISK INVASJON: Jeg har vært fra meg av fortvilelse over krigen i Ukraina. Men i kirkens gudstjenester møter man nesten ikke annet enn søtladen kristelighet. Er det feighet, eller misforstått fromhet?
TAFATT: Flere kirketopper deltok i fredsgudstjenesten for Ukraina i Trefoldighetskirken. Med unntak av biskopen i Den katolske kirke, mener kirkegjenger Arne Johan Hovland at kirkens representanter har gått rundt grøten når det gjelder å ta avstand fra Russland og Putin.
Tom Hansen / NTB / Privat
Det var befriende godt å lese Erling Rimehaug i VL 5. april: «Rom for vrede». Ja, vi må med frimodighet og uten dårlig samvittighet kunne be om at Putin fanges i sitt eget garn og armen han slår Ukraina med, skal bli brutt. GT og Salmenes bok er mange ganger så livsnært og rett på sak!
Søtladen kristelighet
Jeg har, i likhet med Rimehaug savnet klarere tale i kirkens gudstjenester og i bønnespråket. Det er for tannløst å be «for situasjonen i Ukraina». Jeg forventer at kirken evner å sette ord på og tolke det mange av oss tenker på; et sinne rettet mot president Putin og det grusomme han har stelt i stand.
