En myk sekularisme

I EN SAMTALE MELLOM Bård Vegar Solhjell og meg (gjengitt hos Fritanke.no), sier Solhjell at han opplever det som et paradoks at Human-Etisk Forbund (HEF) virker mer opptatt av religion enn av å fremme det sekulære. Bakgrunnen for samtalen er Solhjells nye bok «Uro» og de fem prinsippene han lanserer for et fungerende flerreligiøst samfunn.

Jeg utdyper gjerne: HEF ønsker verken en religiøs stat eller et strikt sekularistisk samfunn. Vi er opptatt av at staten må være sekulær. Der er Solhjell og jeg helt enige, men så har vi noe ulikt syn på hvordan vi ordner det sivile samfunnet.

Galt historiesyn. Stifterne av HEF så for seg en utvikling fram mot et samfunn der fornuften vant fram og religionen tapte terreng. Vi vet at bildet er langt mer mangslungent, og at det nå gjelder å finne en god post-statskirke-modell. Jeg vil selvfølgelig at gode humanistiske og sekulære verdier skal stå sterkt i det samfunnet jeg lever i. Men jeg vil samtidig ikke bruke statsmakt for å sikre at akkurat min virkelighetsoppfatning skal overta privilegiene etter statsreligionen.