En lyttende kirke

SJELESORG: Ved å virkelig lytte til mennesker i sjelesorg, er det ikke kirken som gir. Kirken får. Lytting er en gave både til den som lytter og til den som blir lyttet til.

SAMTALE: – Kirkens sjelesorgsamtaler er de litt usynlige tjenestene, de som ikke vises i statistikker eller økonomiske inntjeninger, skriver Silje Trym Mathiassen.
Publisert Sist oppdatert

«Dette har jeg aldri fortalt til noen før. Takk for at du lyttet». Disse to setningene får jeg som prest ofte høre. Det er et privilegium å bli vist så stor tillit at mennesker våger å åpne seg, våger å fortelle om sårbarhet, vanskeligheter eller sterke opplevelser. Det kan være mange grunner til at mennesker ikke forteller om vanskelige følelser, utfordrende livssituasjoner, hendelser og handlinger. Men er vi i vår tid på vei til å bli et samfunn som har glemt kunsten å lytte?

Ernest Hemingway skal ha sagt: «Når folk snakker, lytt ordentlig ... de fleste mennesker lytter aldri». Så, hvorfor lytter vi ikke? Har vi det for travelt? Makter vi ikke å romme smerten andre forteller om? Eller er vi mer opptatt av å gi en respons enn å virkelig lytte til hva den andre sier?

Kaller på oppmerksomheten

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP